Rim, gåter og vers for bedre språk

Kommunen i Sør-Trøndelag startet for et knapt år siden med det som kalles TRAS, tidlig registrering av språkutvikling. Hensikten er å fange opp mangler i barnas språk, og gjøre dem bedre rustet til å møte skolehverdagen som seksåringer. Ved å følge opp språket i barnehagen, ser kommunen barnehage og skole mer i sammenheng enn tidligere.

Hvert barn en egen bok, der alle de ansatte registrerer utviklingen av språket. Jobben gjøres også av assistenter, ikke bare de pedagogisk ansatte.

Viktige assistenter

Prosjektet startet ved juletider, da personalet ble informert.

- Det er viktig at ikke bare de pedagogiske lederne er involvert. Vi har lyktes så langt, fordi barnehageassistentene også har vært med. De er viktige. Alle som jobber i barnehagen må vite hva som er forventet språkutvikling på ulike alderstrinn, sier leder for kommunens PP-tjeneste, Heidi Løkhaug.

De fire kommunale barnehagene ble inkludert i prosjektet, og de tre private ble invitert til å være med. Alle barnehagene har tatt imot tilbud om oppfølging fra PP-tjenesten.

Kommunen startet først med å kartlegge seksåringene som i høst begynte på skolen.

- Vi har overføringsmøter med skolene når barna begynner der. Det TRAS sa om hver unge, stemte overens med hva skolen hadde observert. Nå kan barnehagestyrerne gi bedre informasjon til skolen om hvert barn. Det var viktig å starte med seksåringene, sier Vegard Ulfsnes, pedagogisk leder i to av barnehagene.

Selv føler han seg mer verdsatt.

- Prosjektet har hatt en positiv effekt i forhold til skolene. Før kjente de ikke innholdet i det vi holdt på med. Barnehagen var oppfattet som en oppholdsplass, sier han.

Lesestund

I Grøtnes barnehage er det lesestund. Hvert barn har en ansatt med hovedansvar for å følge opp språkutviklingen. Barnehagen er ikke aldersdelt, men de 20 barna er delt på to forskjellige avdelinger.

- For eksempel oppdaget vi i en barnehage at ungene brukte lite rim. Vi begynte å kartlegge behovet for å bruke det mer, og de ansatte ble mer oppmerksomme på at rim er viktig, sier Ulfsnes.

- Etter hvert kan vi nå mye mer om pedagogikken, ettersom vi bruker den daglig. Vi leser i håndboka som følger med, og fyller ut et skjema for hvert barn. Det handler om språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, setningsproduksjon og ordproduksjon. Vi må være bevisst på hvilket nivå barna skal være på, på de forskjellige alderstrinnene, sier han.

Foreldrene er informert, men kartleggingen av språkkunnskapene er ikke noe de ansatte diskuterer med barna.

Lett å se tiltak

Språkboka for hvert barn inneholder sirkler som er delt inn i mindre celler. En fargelagt celle betyr at barnet behersker den spesifikke kunnskapen.

- Vi følger opp sammen med foreldrene. Er det felter som ikke er fylt ut, kan vi sette i gang tiltak. Samtidig er det lett å se hva som trengs. Bruker ungen språket sammen med andre? Bruker han eller hun språket for å ta kontakt? Foreldrene er fornøyde, og vi kan oppdage ungers utfordringer på et tidlig stadium, sier Ulfsnes.

Han forteller at i en barnehage var det fem-seks barn som ikke fortalte gåter eller vitser. De ansatte måtte begynne å etterspørre vitser og gåter, og da kom det flere gullhistorier.

TRAS er nå med i den pedagogiske utviklingsplanen i Hemne, som er behandlet i oppvekststyret.

- Barna skal ha basisferdigheter for å ta de utfordringene som skolen gir. Vi har en egen barnehage for fremmedspråklige, og de ansatte der sier at de nå virkelig skjønner hvordan de skal gripe språkutviklingen an, sier Løkhaug.

- En fordel for foreldrene er at det ikke lenger oppfattes som synsing. Fordelen for oss, er at de ansatte får oppdatert kunnskap om språkutvikling, og vi får et bilde av hvor den enkelte er i forhold til en normal utvikling, sier hun.

Skrevet av: Ole P. Pedersen