Nyheter

Kostbart og kreativt i Kvernhuset

FREDRIKSTAD: Kvernhuset skole fortjener både arkitektpriser og fornøyde elever. Den er både miljøvennelig og et læremiddel i seg selv. Men prestisjeprosjektet har sprengt alle tidsfrister og budsjettrammer.

Publisert Sist oppdatert

Miljøløsninger i Kvernhuset skoleSprengstein og trevirke fra tomta er brukt i bygget. Ellers naturlige materialer som skal gi et godt inneklima.Under byggingen var det streng arealbruk og så lite natur som mulig er berørt.Eget kloakkanlegg for skolen som renser alt før det slippes ut i bekken. Elevene måler vannkvaliteten.Naturlig ventilasjon. Et ventilasjonssystem basert på naturlige drivkrefter uten mekaniske komponenter.Bergvarme. Varmen tas fra fjellet via 30 hull som går 180 meter ned i bakken.Annen alternativ energi: Solceller og solfangere er montert. Vindmølle vil komme.Gjenbruk av blant annet teglstein og møbler.Alle rom er utstyrt med bevegelsesdetektorer, lysfølere og CO2-målere.Store vinduer som gir lys og varme. En del vinduer er dekket med isoflex som gir solskjerming, godt lys og god isolasjon.Vinterhager og jord til dyrking av ulike vekster.Kvernhuset ungdomsskoleBudsjett: 167 millionerSluttsum: 200 millionerKvadratmeterpris: 19.380 kroner (Snitt på skolebygg de siste årene er 23.000 m2) NB! Se retting nederst i artikkelen.Skolens areal: 8.935 kvadratmeter.Elevantall: 450, har plass for 550Klasser: 15 på ungdomstrinnetPlanlagt byggetid: 18 månederFaktisk byggetid: 32 månederMaterialer: Betong, glass, stein og treÅpnet: Januar 2003Arkitekt: Pir 11 Arkitektkontor i TrondheimNominert til: European Union Prize for Contemporary Architecture – Mies van der Rohe Award 2003. Prisen deles ut i mai og er den viktigste prisen for enkeltbygg i Europa.

Tåka ligger lavt og snøkantene høyt. Mellom furutrærne ønsker et inngangsparti med gråstein med grov stålnetting velkommen. Villmarkspanel og glass utgjør annen etasje. Innenfor møter man et betonggulv med store steiner, rester av grunnfjell og trær uten bark. Glass og litt stål utgjør variasjonene. Sponplatevegger med tydelig skruehull og gjennomsiktig maling skal være slik, så elevene kan se hva huset er lagd av. Et stille vann roer det hele ned, og når de grønne plantene får vokst seg store, blir det riktig trivelig. Men hjemmekoselig skal ikke miljøskolen Kvernhuset være. Den skal være bærekraftig i ordets mest miljøvennlige betydning.

Bygget vakte oppsikt lenge før det er ferdig. Allerede har rundt 100 delegasjoner av pedagoger, kommunale teknikere, arkitekter og byggebransjefolk fra inn- og utland vært på besøk. Skolen har vært stilt ut på arkitekturbiennale i Venezia og er nominert til en prestisjetung europeisk arkitektpris.

Elevene har nettopp flyttet inn. To av dem har følgende dom:

- Kjempefint, selv om det kanskje er litt mye stein og betong. Men inneklimaet er veldig bra, sier Karoline Wergland og Malin Karlsen.

De har før gått på den gamle Seiersten skole i byen. De savner litt nærheten til Rema og kiosker. Her er det kantine og frisk luft som gjelder. Men tilbake vil de ikke. For også elevene har hatt sitt å si om hvordan skolen skal være. I planprosessen ble både foreldrenes og elevenes ønsker hørt.

Lokal Agenda i praksis

- Vi har prøvd å ta Lokal Agenda 21 og miljøbystatusen som Fredrikstad har på alvor, sier rektor Steinar Ekeberg.

De fleste kommuner har skrevet under på Fredrikstad-erklæringen, hvor de lover å tenke globalt og handle lokalt. Kvernhuset skole skal være et konkret eksempel. Den vil årlig slippe ut elever som har lært naturvern i praksis. Rektor har tro på at det vil ha en betydning for ungenes videre holdning til miljøet.

- Skolen skal være et eget kretsløp. Den er bygd av stein og tre fra tomta, og vi prøver å rydde opp etter oss på stedet, sier Ekeberg.

For her finnes foruten kompost, et eget renseanlegg for kloakk. Skyhøye strømutgifter trenger de ikke å bekymre seg for. Hele 60 prosent av energien skal hentes fra bergvarme. Ca. 30 hull er boret 180 meter i ned i fjellet. Det er langt dyrere enn å henge opp radiatorer, men skal lønne seg på sikt.

- Det vil ta sju-åtte år å tjene inn anlegget med strømprisene slik de var i år 2000. Det ble beregnet. Med de prisene vi har nå, er vi vel snart i mål, smiler Ekeberg.

Skolen kan også bruke olje og strøm, men det er altså mulig å være fleksibel. I planen lå også en vindmølle, men budsjettet sprakk mot slutten. Vindmølla vil komme etter hvert. Men solpanelet er på plass, og med tiden skal en pelletsovn tas i bruk.

- Vi ønsker å bli en demonstrasjonsskole for alle typer alternativ energi, påpeker rektor.

Kvernhuset skole er ett av svært få bygg i landet som har tatt i bruk naturlig ventilasjon. Det virker slik at luften tas inn i ett rom. Så er det laget et drag gjennom store kjellerganger. Her skal lufta gå sakte, og støv og pollen blir liggende igjen. Så slippes lufta opp i klasserommene gjennom store tallerkenventiler. I de store luftgangene ligger også alle ledninger. Rengjøring og sentralstøvsuger skal holde det rent.

I etasjen med spesialrommene har man derimot etablert et mer tradisjonelt luftesystem med vifter, for å ta unna matos og malingslukt.

Budsjettsprekk

På vår vei gjennom bygget møter vi mange håndverkere. Ikke alt er helt klart. Det har tatt dobbelt så lang tid å bygge denne mønsterskolen som det man først trodde. Budsjettet sprakk med 33 millioner, og sluttsummen ble 200 millioner kroner.

Kvernhuset er trolig landets dyreste skole, men kvadratmeterprisen er under gjennomsnittet for nyere skolebygg. Byggeforsinkelser og budsjettsprekk har derimot ikke gått upåaktet hen i den lokale debatten. Det er blitt ropt om byggeskandale. Andre skoler som ikke får skiftet sine råtne vinduer engang, er fortørnet. Og kommunen selv er havnet på “svartelista” på grunn av dårlig økonomi.

Rektor Ekeberg er lei for overskridelsene, men mener likevel de har fått mye for pengene. Framtidige driftsutgifter er sett i sammenheng med byggekostnaden, og på sikt skal dette lønne seg.

- Vi har plassert skolen midt mellom tre byggefelt, og skoleskyssen er redusert fra 130 elever til ti. Inkludert i prisen er også mange kilometer med gang- og sykkelvei, slik at elevene kan komme seg trygt og miljøvennlig til og fra skolen, påpeker rektor.

Bygget et læremiddel

- Vi har lagt opp til en røff stil, og vi er opptatt av at bygget skal være et læremiddel, sier rektor.

Det betyr at rett som det er, er veggen erstattet med glass, slik at man kan se hvordan bygget er konstruert. Dørene inn til tekniske installasjoner er av glass, slik at man kan titte inn og se hvordan det fungerer.

I gulvet er det murt ned montere formet som geometriske figurer som er fylt med matematiske formler og materialer fra naturen. Vi tråkker også over et norgeskart laget av 40 ulike bergarter. Dyrespor krysser et vrimleområde, og i taket henger molekyler og insekter.

Avfall legges i komposten og administreres av elevene. Kloakken renses på stedet før den renner ut i bekken like ved. Elevene sjekker vannkvaliteten, og resultatene slås opp på veggen.

Gjenbruk er miljøvennlig og skal lære elevene at det som er kassert av noen, kan brukes av andre. Derfor skal gamle kinostoler monteres i biblioteket. Lokalprodusert murstein fra et nedrevet bygg er brukt til en vegg.

Gråsteinen i stålnettingen på ytterveggen vil etter hvert blir mindre røff. Slyngplanter og annet organisk materiale vil feste seg . Naturen vil forme bygget.

Og 450 ungdomsskoleelever vil helt sikkert sette sine spor.

Vi skriver i en faktaramme at snittpris for skolebygg de siste årene er rundt 23.000 kroner per kvadratmeter. Det er altfor høyt.

Fra administrerende direktør Pål Engeseth i Byggfakta AS får vi opplyst følgende tall: Snittpris på totalkostnader for skolebygg i perioden 1996-2002 er 14.576 kroner per kvadratmeter. Gjennomsnittspris for 2002 er 16.959 kroner per kvadratmeter.

Totalpris inkluderer altså tomtekjøp, finanskostnader, infrastruktur og byggeledelse. Man opererer også med et begrep som hetet huskostnader, som bare er selve bygget.

Kvernhuset skole i Fredrikstad er en av landets dyreste skoler. Den har kostet 200 millioner og kvadratmeterprisen er på 19.380 kroner.

Powered by Labrador CMS