- Jeg skammer meg på vegne av lærerstanden

Rindal i Møre og Romsdal vil gjerne utdanne lærlinger innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget, men lærerne på ungdomsskolen hindrer lærlingene i å få utdanningen sin.

Bakken blir het av sinne og frustrasjon når hun snakker om sine to lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget som ikke får veiledning i den delen av praksisen som foregår på ungdomsskolen. Førskolelærerne i barnehagen og ledelsen på skolefritidsordningen, hvor lærlingene også har praksis, er hun derimot svært fornøyd med.

Får dårligere tilbud
- Det er helt høl i hauet. Det er synd for lærlingordningen at ikke alle får samme veiledningen. Det kan elevene takke lærerne som setter seg på bakbeina for. Jeg er svært skuffet over lærerstanden, sier Bakken, som selv er utdannet lærer, til Kommunal Rapport.
Situasjonen i Rindal er ikke unik. KS får daglig rapporter og telefoner fra opplæringskontorer som kan melde om gjenstridige lærere som ikke vil hjelpe lærlingene med å få den utdanningen de har krav på.
Bakken frykter at det ikke blir utdannet barne- og ungdomsarbeidere på lengre sikt, dersom lærerne fortsetter å ha denne holdningen. Da kommer all utdanning til å foregå på skolebenken, ikke to år på skole og to år i lære, slik det er nå.
- Kanskje det er det lærerne faktisk ønsker? spør Bakken.
I næringslivet, hvor tradisjonen med lærebedrifter er mye lengre, er det ingen som vil ha elevene som har gått tre år på skole og ikke har praksis fra arbeidslivet. Der er det allmenn enighet om at dette er en dårligere form for utdanning.
- Lærerne sier at de har full jobb og ikke kan ta på seg noe mer. Det er jo snakk om å utføre veiledningen innenfor arbeidstiden. De ser ikke at lærlingene faktisk også skal utføre verdiskapende arbeid, noe som vil være arbeidsbesparende for dem, sier Bakken.

Skrevet av: Siri Baastad