Tre av ti kuttet i staben

Den kommunale lønnsveksten er beregnet til å bli på 3,6 prosent i 2004, ifølge Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren (TBU). Kommunene som er med i de foreløpige KOSTRA-tabellene, har også økt sine utgifter til lønn med samme prosentsats. Når kommunens foretak tas med, har lønnsutgiftene økt med bare 2,7 prosent.

En rekke kommuner har kuttet stillinger. Et enkelt regnestykke viser at 97 kommuner (31 prosent) maksimalt har økt lønnsutgiftene med 2 prosent, langt lavere enn lønnsveksten. Blant disse har også 44 kommuner faktisk redusert kostnadene i rene kroner.

Ifølge statistikken er det Utsira som har kuttet lønnskostnadene mest. Norges minste kommune reduserte utgiftene med over 8 prosent i fjor.

- Det skal kanskje ikke så mye til for å få sånne utslag, rådmann Robin Kirkhus?

- Vi får ofte rare utslag i KOSTRA, men dette skyldes nok at vi har holdt en vakant lærerstilling ledig. Vi har også hatt et par stykker langtids sykemeldte som vi har fått mer refusjon på, og der vi ikke har kjørt inn vikarer.

Kommunen gikk med driftsoverskudd også i fjor, og noen konkret nedbemanning har det ikke vært tale om.

- Vi har drevet nøkternt i alle år, og har ikke blåst opp driften mer enn nødvendig, sier Kirkhus.

Modellkommune kutter

Av de større kommunene er det Moss som utmerker seg med reduserte lønnskostnader på nesten 4 prosent i kommunen som sådan. Medregnet kommunale foretak, har lønnskostnadene bare økt med 2 prosent, langt lavere enn lønnsveksten.

Kommunen er en såkalt modellkommune, der politikere, administrasjon og ansatte samarbeider om omstilling og effektivisering. Det har ikke hindret nedskjæringer i den svartelistete kommunen.

- Vi har kjørt en sparepolitikk og effektiviseringslinje gjennom mange år. Nedgangen for kommunens egen del skyldes at et sykehjem har blitt kommunalt foretak, men vi har uansett en nedgang i årsverk, kommenterer rådmann Hans K. Birkeland.

Kommunen skal i løpet av fire år hente inn et opparbeidet underskudd på 80 millioner kroner.

- Eiendomsskatten er svært høy, vi har god kontroll på økonomien og skal komme i balanse i løpet av perioden, sier Birkeland.

Kutter i Loppa

Rådmann Jostein Størdal i Loppa tviler ikke på tallene som plasserer Finnmark-kommunen på andreplass på lista over kuttkommuner.

- Vi har nedbemannet kolossalt. Vi er en av kommunene som har tapt desidert mest på omlegging av inntektssystemet, sier Størdal.

Godt over 30 årsverk har forsvunnet de siste to årene, hvilket er nærmere 20 prosent av staben. Folkenedgang spiller også inn, men Størdal etterlyser endringer i inntektssystemet.

- Vi har påpekt overfor Kommunaldepartementet flere ganger at når en kommune blir rammet så hardt over flere år, klarer vi det ikke uten noen avbøtende tiltak. I 2004 har vi et greit resultat, men det hjelper ikke mot systemvirkningene i 2005 og 2006, sier Størdal.

(Nettversjonen av denne artikkelen er oppdatert etter at papirutgaven gikk i trykken.)

Disse kommunene reduserte lønnsutgiftene mest i 2004:

Utsira -9,2%

Loppa -8,8%

Hasvik -8,4%

Gol -7,9%

Grane -7,7%

Lardal -4,6%

Mosvik -4,1%

Hemsedal -3,8%

Moss -3,7%

Eigersund -2,7%

Kviteseid -2,4%

Tydal -2,4%

Nesna -2,3%

Stor-Elvdal -2,0%

Vågsøy -1,9%

Disse kommunene økte lønnsutgiftene mest i 2004:

Stordal 13,5%

Kragerø 11,6%

Spydeberg 10,5%

Sokndal 10,0%

Vågå 8,8%

Iveland 8,5%

Hole 8,4%

Fjell 8,1%

Valle 7,8%

Førde 7,7%

Sauherad 7,6%

Stryn 7,6%

Stord 7,5%

Midsund 7,2%

Meråker 7,2%

Kilde: SSB/KOSTRA, foreløpige tall 2004. Lønnsutgifter 2004, ikke medregnet sosiale kostnader og pensjon (KOSTRA-arter 010-089 og 160-165 er inkludert i tallene)

Skrevet av: Ole P. Pedersen