Store ord fra Verdal

Økonomisk kontroll 4

Verdal er en helt alminnelig, middels stor kommune som er inne i en god utvikling. Et underskudd på 20 millioner kroner (5 prosent av omsetningen) er nedbetalt de siste fire årene. Kommuneregnskapet er dessverre uten reserver. Vi får ikke vite hvordan driften går i år. Det er synd. Gjelden oppgis heller ikke.

Rådmann Rudolf Holmvik legger ikke opp til dårligere styring de neste fire årene. Økonomiplanen gjøres opp med et overskudd på 3-4 millioner kroner hvert år (1 prosent av frie inntekter).

Jeg klarte ikke å finne urealistiske sparetiltak eller fantasifulle, selvfinansierte investeringer.

Rådmannen budsjetterer med realvekst i skatteinntektene, men ikke store summene. Investeringer for 118 millioner kroner skal betales over skatteseddelen, men renter og avdrag øker ikke.

Rådmannen forventer 9 ekstra millioner i rammetilskudd fra den nye regjeringen i 2006, men advarer mot å sette i gang nye tiltak. Pengene bør brukes som vaksine mot overskridelser. En sunn holdning.

Økonomiske nøkkeltall mangler dessverre. Hvordan har gjelden, resultatet, arbeidskapitalen og reservene utviklet seg de siste årene? Hvordan går det med dem hvis planen følges? Tallene på Internett virker greie.

Målstyring 2

En større haug av mål har jeg aldri sett. Bare målene for bedriftskulturen tar halvannen side i planen. Verdal har én visjon og åtte overordnete mål.

Kommunen har innført balansert målstyring etter Bærum/Drammen-modellen, med masse mål for samfunnsutvikling, tjenester, organisasjon og økonomi. Det er laget slike mål for hele kommunen og for hvert tjenesteområde.

Dette har jeg liten tro på. Det er altfor mange mål. Hvor store forbedringer klarer en hardt presset organisasjon å gjøre hvert år? Jeg tror mange av målene egentlig er mest til pynt. Å få flere menn inn i kvinnedominerte yrker, er ikke lett. Mener virkelig rådmannen at kommunen skal bruke tid og krefter på slike mål?

Dessuten er mange av målene uforpliktende slagord: «Verdal skal være ungdommens foretrukne bostedskommune». Det er umulig å vite hva dette skal bety. Å skrive at man skal «snakke med hverandre, ikke om hverandre» i administrasjonen, er ikke et mål, men et fromt ønske.

Jeg stusser over Levangers variant av «styringskort». Hvorfor lage mål for samfunnsutviklingen innenfor barnehagesektoren? Målsettingene innenfor barnehagene må vel først og fremst være å levere gode tjenester. Det blir et uklart forhold mellom sektorenes mål og kommunens overordnete felles mål, slik disse planene er satt opp.

Enkelhet 3

Planen er kort, bare 30 sider, men den har lite informasjon til leseren, ut over alle målene.

Befolkningsprognoser og KOSTRA-tall er plassert i et vedlegg til planen på nye 30 sider. Hvorfor?

Samlet vurdering 3

En utydelig økonomiplan. Alle gode hensikter skal fremmes samtidig. Det er ikke mulig.