Jussprofessor: Hjemfall falt bort med EØS-avtalen

Arnesen slår beina under innstillingen til det offentlige hjemfallsutvalget, som nå er ute på høring.

- Hele utredningen lider under at det ikke er tatt stilling til dagens rettslige situasjon, og er derfor ikke noe godt dokument, sier Arnesen til Kommunal Rapport.

Han er professor i rettsvitenskap og europarett ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo. På oppdrag for KS har han skrevet en rapport om forholdet mellom hjemfallsinstituttet og EØS-avtalen. Den bringer helt nye momenter inn i hjemfallsdebatten.

Snevert mandat

Hjemfallsutvalget la fram sin rapport i november. Det legger til grunn at hjemfallsordningen fortsatt gjelder, men at den må endres fordi den strider med EØS-avtalen. Utvalgets flertall foreslår derfor å utvide ordningen, slik at både private og offentlig eide kraftverk skal tilfalle staten vederlagsfritt (hjemfalle) etter 75 år.

Det er ventet at regjeringen vil fremme et lignende forslag for Stortinget, kanskje alt i vår.

Hjemfallsutvalget fikk alt ved framleggelsen kritikk for å basere sine slutninger på rådene fra en enkelt EØS-ekspert, førsteamanuensis Olav Kolstad. Arnesen imøtegår Kolstad på flere punkter i sin utredning for KS. Han kritiserer ikke sin kollega, men Olje- og energidepartementet, som utformet Kolstads oppdrag for hjemfallsutvalget.

- Det lå utenfor hans mandat å se på hjemfallsinstituttets rettslige stilling i dag. Men dette har stor betydning for hva Norge kan tillate seg, sier Arnesen.

De to juristene er skjønt enige om at hjemfallsordningen, slik den er utformet i industrikonsesjonsloven av 1917, er i strid med EØS-avtalen. Men disse bestemmelsene ble i praksis opphevet ved ikrafttredelsen av EØS-avtalen 1. januar 1994, påpeker Arnesen. Han viser til at EØS-avtalens hoveddel har status som norsk lov, og at den går foran andre lover som strider med denne.

- Bestemmelsene om hjemfall kan ikke håndheves lenger. Vi har ikke lenger noe hjemfall, fastslår jussprofessoren.

Han mener dette er temmelig opplagt juridisk sett, og er overrasket over at dette ikke har kommet fram før.

Mange muligheter

Ifølge Arnesen har staten altså ikke lenger noen hjemmel for å overta private kraftverk når konsesjonsperioden utløper, for eksempel for Tyssefallene i Odda i 2006.

At hjemfall alt er en saga blott, kan være en god nyhet for dem som er tilhenger av en slik ordning. Årsaken er at vi har større frihet når vi skal utforme et helt nytt regime.

- EØS-avtalen er ikke til hinder for at vi kan innføre en ny hjemfallsordning som gjelder for alle kommersielle aktører, sier jussprofessoren, som mener det finnes mange mulige modeller.

En av dem er å innføre en ordning der bare det offentlige kan eie vannfall og kraftanlegg, men hvor kommersielle aktører - statlige og kommunale selskaper så vel som private - får tidsbegrensete konsesjoner på drift.

EØS-avtalen hindrer heller ikke en blandet modell, der også kommersielle aktører kan eie, men med vilkår om hjemfall. Også den såkalte transaksjonsmodellen, som KS har lansert, kan godtas, tror Arnesen. Hjemfallsutvalgets flertall avviste denne, etter råd fra Kolstad.

- Dine innspill kan snu opp ned på hele hjemfallsdebatten. Hva bør regjeringen gjøre?

- Det får den selv finne ut. Men mitt råd ville være å tenke nøye igjennom hva den vil med vannkraften, og hva slags eierstruktur den ønsker. Så kan den utforme et nytt regime i forhold til det. EØS-avtalen legger ikke så store bindinger som det hjemfallsutvalget legger opp til, sier Arnesen.


Hjemfallssaken:

• Hjemfallsordningen ble innført på begynnelsen av 1900-tallet for å sikre nasjonal kontroll og styring med vannkraften. Deninnebærer at private eiere bare får en tidsbegrenset konsesjon på 60 år. Etter dette overdras (hjemfaller) vannfall og kraftanlegg til staten uten vederlag.
• Et offentlig utvalg fremmet 30. november i fjor forslag til endringer i hjemfallsordningen. Hovedbegrunnelsen er at dagens forskjellsbehandling av private og offentlige eiere er i strid med EØS-reglene.
• Utvalgets flertall foreslår å sidestille private og offentlige eiere, slik at alle kraftanlegg hjemfaller til staten om 75 år. LO, kraftkommunene (LVK) og KS går sterkt imot forslaget.
• Utvalgets innstillingen (NOU 2004:26) er nå på høring med svarfrist 1. mars. Regjeringen vil deretter fremme et forslag til lovendringer, kanskje alt i vår.