Tjenestene til hjemmeboende eldre bør forbedres

I en tid hvor antallet eldre øker, er det avgjørende at kommunene leverer helse- og omsorgstjenester som ivaretar de grunnleggende behovene til hjemmeboende eldre.

Helsetilsynet har, sammen med statsforvalterne, gjennomført en landsomfattende kartlegging av hvordan kommunene håndterer disse utfordringene.

Målet er å sikre at forverring i helsetilstand og evne til å ivareta egne behov blir identifisert tidlig, og at nødvendige tiltak blir iverksatt.

321 kommuner og 14 av Oslos bydeler har deltatt i en spørreundersøkelse som gir innsikt i hjemmetjenestens helsefaglige prosesser. Denne kartleggingen er en del av tilsynet med kommunale helse- og omsorgstjenester for 2025–2026.

Undersøkelsen setter søkelys på om kommunene er i stand til å oppdage tidlige tegn til forverring hos eldre, og om de følger opp med nødvendige tiltak.

Den store deltakelsen i undersøkelsen gir verdifull informasjon til både kommunene og tilsynsmyndighetene. Over 94 prosent av kommunene sier de vil bruke resultatene i sitt kvalitetsforbedringsarbeid.

Helsetilsynet berømmer kommunene for deres innsats, og ser positivt på at så mange ønsker å ta grep for å forbedre sine tjenester.

Undersøkelsen avdekker flere risikoområder. Mange kommuner har mangelfull informasjon om pasientenes helsesituasjon og evne til å ivareta egne behov.

Viktige områder som ernæringstilstand, fallrisiko, munn- og tannhelse, og psykisk helse kartlegges ofte i for liten grad.

I tillegg involveres pårørende for lite i planleggingen av helsehjelpen og når endringer oppstår hos pasienten.

LES OGSÅ

Nei, kommunene svikter ikke de eldre

Sett i sammenheng med at mange kommuner oppgir at det kan være utfordrende å få oppdatert informasjon fra fastleger, innebærer dette en risiko for at evnen til å oppdage tidlige tegn til forverring er svekket.

Over halvparten av kommunene rapporterer at tidligere innsats kunne ha forhindret forverring i pasientens tilstand.

Årsakene til at tiltak ikke ble iverksatt tidligere inkluderer at pasienten ikke ønsket hjelp, mangelfull dokumentasjon, sviktende kommunikasjon og høy arbeidsbelastning.

Å følge med på pasienten og iverksette tiltak tidlig, er avgjørende for å forhindre utvikling av sykdom og forverring av helse.

Én av fem kommuner svarer i undersøkelsen at de ikke er gode nok til å observere, og litt over én av seks kommuner mener de ikke er flinke nok til å ta nødvendige tiltak.

For pasienten kan tidlig innsats bety bedre livskvalitet, selvstendighet og bedre behandlingsmuligheter.

Tidlig oppdagelse kan forhindre at mindre helseutfordringer utvikler seg til alvorlige tilstander, redusere behovet for sykehusinnleggelser, og avlaste pårørende.

Dette er ikke gunstig bare for pasienten og deres familier, men også samfunnsøkonomisk fordelaktig, da det reduserer kostnadene for helsetjenestene.

Helsetilsynet oppfordrer kommunene til å fortsette arbeidet med å forbedre tjenestene til hjemmeboende eldre, og til å bruke innsikten fra kartleggingen til forbedringsarbeid, slik at eldre får den helsehjelpen de har behov for.