Dette bør kommunene lære av Ukraina om beredskap

Bildene av frontlinjen i Ukraina er forferdelige. Men bak krigens brutalitet ligger en annen historie: Hvordan et samfunn mobiliserer for å beskytte sine innbyggere.

Mens soldater forsvarer landet, bruker Ukraina enorme ressurser på bomberom, nødstrøm og grunnleggende tjenester. Det handler om samarbeid, trening og evnen til å få mest mulig ut av begrensede ressurser.

Norge er et rikt land, men vi er også sårbare. Kriser og krig vil sette totalforsvaret vårt på prøve, og spesielt utfordre kommunenes evne til å tilby grunnleggende tjenester for befolkningen.

Derfor er det viktigere enn noen gang å bygge og opprettholde et motstandsdyktig sivilsamfunn.

Landets 357 kommuner utgjør en viktig del av Norges grunnberedskap. Kommune-Norge består av folk med kompetanse og handlekraft til å styrke totalforsvaret og bygge en robust lokal beredskap.

Men hva hjelper dette når realiteten er at beredskapsressursene i landets mindre kommuner allerede er strukket til det ytterste? Ressursene blir ofte slukt opp av begrensende budsjetter, små stillingsprosenter og manglende kapasitet til å tenke langsiktig.

Kommunene står i dag overfor flere oppgaver enn noen gang tidligere, og beredskapsarbeid er ofte noe som kommer lenger bak i rekken av andre oppgaver. Likevel finnes det flere gode eksempler på hvordan samarbeid kan være løsningen.

Ukraina viser oss at samarbeid på tvers av sektorer og nivåer er avgjørende i krisesituasjoner. Gjennom PwCs rapport om kommunalt samarbeid for sterkere beredskap får vi innblikk i geografiske forskjeller knyttet til hvem som har etablert samarbeid og ikke.

DSBs kommuneundersøkelse trekker fram at regioner med høyest andel samarbeid, også er de som best evner å vurdere risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område.

Samarbeid på tvers av kommunegrensene er med andre ord nøkkelen til et styrket totalforsvar.

Ett av flere eksempler på interkommunalt samarbeid finner vi i Øst-Finnmark hvor fire kommuner, gjennom et interkommunalt samarbeid, har gått sammen for å opprette en felles beredskapskoordinator. Denne ressursen skal gi kommunene mulighet til å prioritere beredskapsarbeidet.

Slike samarbeid viser til hvordan vi nå er nødt til å tenke samlet for å løse utfordringer flere kjenner på. Norge har ressursene og kunnskapen som trengs for å bygge et motstandsdyktig samfunn, men det krever handling. Et styrket totalforsvar krever at den lokale, regionale og nasjonale beredskapen jobber sammen.

Regjeringen vil bruke 5 prosent av BNP for å styrke forsvarsevnen i Norge, hvor foreslåtte 1,5 prosent skal gå til tiltak som styrker den sivile motstandsdyktigheten. Dette kan gi en unik mulighet til å styrke kommunenes rolle i totalforsvaret.

Kommunene må få mulighet til å samle seg om beredskapsarbeidet for å utnytte landets samlede ressurser på best mulig måte. Vi må tenke nytt. Totalforsvaret, som skal sikre at hele samfunnet fungerer i en krise, kan ikke lykkes uten at kommunene er en integrert del av planen.

Hva må gjøres?

• Styrk samarbeid mellom kommuner: KS må få ressurser til å hjelpe kommuner med å dele kompetanse og bygge sterkere strukturer.

• Prioriter beredskap i budsjettene: Kommunene er førstelinje når krisen rammer.

• Øk lokal kompetanse: Staten må bidra til opplæring og rekruttering av beredskapspersonell.

• Test systemene våre: Realistiske øvelser må vise hvor sårbare vi er – og hva som må forbedres.

Ukraina har vist at selv under ekstreme forhold kan et samfunn mobilisere for å beskytte sine innbyggere. Kommunene må få verktøyene de trenger for å være en integrert del av totalforsvaret. Når krisen først rammer, er det for sent å begynne og planlegge.