Uten sterke kommuner får vi svake steder

Folk flest opplever at kommunene ikke tar en tydelig nok rolle i å sikre kvaliteten i det som bygges. I en ny befolkningsundersøkelse som DOGA har gjennomført, mener kun én av fem at kommunen prioriterer dette.

Det er et samfunnsproblem, for uten sterke kommuner får vi svake steder.

Samtidig mener mange at ansvaret ligger et annet sted. Én av tre peker på utbyggere som viktigst for kvalitet, mens kun 14 prosent mener arkitektene har størst påvirkning.

Undersøkelsen viser at nordmenn er opptatt av kvalitet. Folk ønsker bygg og steder som varer, tåler klima og skaper trivsel, identitet og stolthet.

Hele åtte av ti mener arkitektur er viktig for lokalt særpreg og stedsidentitet. Sju av ti mener arkitektur er viktig for gode nabolag, og seks av ti mener arkitektur kan forebygge konsekvenser av ekstremvær.

Likevel er det et tydelig gap mellom hva folk ønsker, og hva systemet leverer. Midt i dette gapet står kommunene – med både muligheten og ansvaret for å bygge bro.

Bare 23 prosent opplever kommunen som opptatt av kvalitet, mens 36 prosent mener den er lite opptatt av kvalitet. Mest kritiske er innbyggerne i Nord-Norge.

Når befolkningen blir spurt hvem som har størst mulighet til å sikre kvalitet i det som bygges, svarer:

• 31 prosent at det er utbyggere og byggherrer.
• 18 prosent mener det er kommunen.
• 17 prosent at det er entreprenørene.
• 14 prosent at arkitektene sikrer kvalitet.

Kommunen skal ikke være et ekspedisjonskontor som kun godkjenner private initiativ, men den aktive planmyndigheten som forvalter fellesskapets interesser.

Det betyr at kommunene må ta føringen i utviklingen av de bygde omgivelsene, og samtidig løfte ambisjonsnivået.

Kommunen må våge å si nei til prosjekter som ikke løfter helheten, og ja til prosjekter som bidrar til langsiktighet, steds- og livskvalitet, selv når det krever mer tid eller andre investeringer.

For å klare dette trenger kommunene kompetanse og verktøy. Bare én av tre kommuner har ansatt arkitekt eller landskapsarkitekt. To av tre mangler dermed fagfolk som kan vurdere kvalitet i spørsmål som overvann, arealbruk, stedsidentitet og sosial bærekraft. Det svekker muligheten til å styre utviklingen på vegne av fellesskapet.

Et hovedfunn fra undersøkelsen er at folk først og fremst forbinder arkitektonisk kvalitet med fasader og estetikk. Regjeringens arkitekturstrategi løfter fram at det vi bygger nytt skal være vakkert, og at vakre omgivelser er en grunnleggende kvalitet i et godt samfunn.

Men svarene viser også at folk legger mye mer i estetikk enn ren pynt. De fleste kobler de visuelle kvalitetene til funksjonalitet, varighet og stedstilpasning. Mange etterlyser bygg og byrom som skaper trivsel, identitet og stolthet, og som varer over tid, tåler klimaet og er preget av godt håndverk.

Jeg tolker ikke disse svarene som at byggene ikke er spektakulære nok, men at mye nybygging oppleves som billig, kjedelig og lite menneskevennlig.

Skal vi levere på forventningene, må arkitektur vurderes tidlig i prosessene. God arkitektur handler om helhet, fellesskap, klima og brukervennlighet – ikke bare om form. Når arkitekter kobles på først når rammene er låst, reduseres muligheten for nytenkning og kvalitet.

Skal vi bygge steder som både er vakre og varige, må arkitekter og planleggere være premissgivere, ikke bare formgivere.

Dagens system belønner ofte rask regulering, rask gjennomføring, lav kostnad og maksimal utnyttelse. Det gir ikke nødvendigvis dårlige bygg – men sjelden de beste.

Vi trenger mekanismer som belønner:

• Bygg som står lenge.
• Løsninger som håndterer klimaendringer.
• Gode nabolag og møteplasser.
• Prosjekter som skaper identitet og stolthet.

Langsiktig kvalitet må bli et konkurransefortrinn, ikke en belastning.