Regninga etter ekstremværet Hans: Fylkene ber om nesten 1 milliard

Uværet «Hans» herjet for fullt da daværende fylkesordfører Aud Hove i Innlandet konstaterte at Innlandet var i en krisesituasjon av nasjonale dimensjoner. Onsdag 9. august var 77 fylkesveier i Innlandet stengt på grunn av ras og flom. I tillegg var et tjuetall veier berørt av flom eller ras, og hadde nedsatt framkommelighet.

Nå har Innlandet fylkeskommune søkt Kommunal- og regionaldepartementet om inntil 612 millioner kroner i skjønnsmidler for å utbedre skadene etter Hans. Viken har bedt om 282 millioner kroner og Trøndelag 18 millioner kroner. 

– Vi har ikke rare handlingsrommet. Det er ikke et alternativ at vi ikke får en solid tildeling fra staten etter Hans. Det har både statsministeren og regjeringsapparatet uttalt underveis, så det er en klar forventning. Jeg skjønner at vi ikke vil få 100 prosent av det vi søker om, men det er stor forskjell på å få 75 og 80 prosent, sier fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i Innlandet.

Kommunal- og distriktsdepartementet har nå bedt Statens vegvesen om hjelp til å finne ut om kostnadsoverslagene til fylkeskommunene virker rimelige.

Søknadssummen fra fylkene kommer i tillegg til den milliarden som kommunene har søkt Statsforvalterne om.

Ikke lenger godt nok

I Innlandet er det reparasjon av Randklev veibro som isolert er det dyreste tiltaket som må utbedres etter Hans. Reparasjonen vil koste inntil 100 millioner kroner, ifølge søknaden. Akutte skader på fylkesveier i tidligere Oppland fylke vil koste inntil 180 millioner kroner å reparere, mens akutte skader på tidligere Hedmark fylke beløper seg for inntil 30 millioner kroner.

Innlandet fylkeskommune er tydelig på at kostnadsoverslaget er usikkert. Søknadssummen på 612 millioner etter Hans utgjør høyeste anslag. Det inkluderer 20–40 millioner til flomforebygging, slik at veiene og bruene som må repareres blir rustet til å tåle nye hendelser med flom og styrtregn. Pluss inntil 60 millioner kroner i avsetning til uoppdagede skader på bruer og konstruksjoner.

– Vi har 170 veibrudd etter Hans. Alle fagmyndigheter sier at været blir villere og våtere. Vi kan ikke gjenoppbygge veier som vi vet vil bli tatt ved neste flom. Vi må slutte å prate om klimatilpasning og begynne å levere praktisk politikk, sier Breen.

I tillegg til skadene fra Hans har Innlandet søkt om inntil 20 millioner for å utbedre skader etter årets vårflom. Tar vi med dette, søker Innlandet om 632 millioner kroner i skjønnsmidler.

Verst i Buskerud

Viken fylkeskommune har anslått at Hans påførte skader på vel 300 steder på fylkesveinettet. Ifølge søknaden har fylkeskommunen anslått at det vil koste 117 millioner kroner å tilbakeføre fylkesveinettet til den standard det hadde før Hans inntraff.

For at veiene skal være bedre rustet mot framtidig uvær, ønsker Viken fylkeskommune å gjøre flomrisikoreduserende tiltak, som å heve vei, øke dimensjonen på stikkrenner og erosjonssikre grøfter. I søknaden presiserer de at tiltakene trengs for å hindre at nytt ekstremvær skal få tilsvarende konsekvenser i form av stengte og ødelagte veier. Viken har regnet seg fram til at dette vil koste 165 millioner kroner.

Ifølge Vikens søknad er framtidige Buskerud fylke som ble hardest rammet. Gitt at Viken får innvilget søknaden på 282 millioner kroner, vil nye Buskerud få 128 millioner kroner, nye Akershus 102 millioner og nye Østfold 52 millioner kroner.

Først Gyda, så Hans

Også fylkesveinettet i Trøndelag har fått betydelig juling i år. Skadene etter Hans kom på toppen av flere andre flom- og skredhendelser, som: ettervirkninger av ekstremværet Gyda i 2022, store nedbørsmengder i februar og ras på fylkesvei i Flatanger (mars) og Orkland (april). 

Trøndelag har derfor søkt om 18 millioner kroner for utbedringer etter Hans, og i tillegg 64 millioner kroner for å utbedre skader etter annet uvær.

Ifølge søknaden ser fylkesdirektøren at det blir flere ekstreme værhendelser med store konsekvenser på veinettet. I år har Trøndelag dels måttet dekke kostnadene til reparasjoner ved bruk av disposisjonsfond.

«Dette er imidlertid å betrakte som en uholdbar finansieringsløsning, og ikke i samsvar med siktet om å ivareta en bærekraftig økonomi for fylkeskommunen», står det i søknaden fra Trøndelag.

Kommunal- og distriktsdepartementet har skrevet til fylkeskommunene at det tar sikte på å behandle søknadene så raskt som mulig, slik at fylkeskommunene får svar før jul.