Sør-Aurdal ungdomsskole sto under vann etter ekstremværet. Kommunen søker om penger til å bygge ny skole.

Sør-Aurdal ungdomsskole sto under vann etter ekstremværet. Kommunen søker om penger til å bygge ny skole.

Kim Atle Kleven / Forsvaret

37 kommuner søker om tilskudd

Uværet Hans gikk hardt ut over kommunale veier, ledningsnett og bygninger. Nå ber 37 kommuner om 1 milliard kroner til utbedring og oppgradering.

Ingen annen kommune i Innlandet har søkt om så store beløp som Gran: 146 millioner totalt. Det inkluderer 23,7 millioner til gjenoppretting av veier og 3,3 millioner til gjenoppretting av vassdrag. Pluss 118 millioner kroner til standardheving av disse.

– Da jeg begynte å summere sammen tallene, fikk jeg mer og mer vondt i magen da jeg så at tallene nederst i hjørnet økte med million etter million, sier enhetsleder for samferdsel og park, Arne Olav Olsen.

36 kommuner fra Innlandet, Viken og Trøndelag har søkt statsforvalterne om 1 milliard i skjønnsmidler til utbedring og oppgradering, hvorav 330 millioner er spesifisert som standardheving. 

Størstedelen av søknadene gjelder gjenoppbygging av kommunale veier og ledninger, viser søknadene som Kommunal Rapport har fått innsyn i.

Dilemma: Hvor mye?

Hans rammet 18 av Grans kommunale veier hardt. Til sammen utgjør de 26 kilometer vei. Også to brufundamenter fikk store skader. Det ene må rives og bygges opp på nytt. Det andre byttes ut med et firkantet rør som senkes på plass. Tre måneder etter uværet er alle veiene kjørbare, og har fått nye, erosjonssikre grøfter. 

Ifølge Olsen er den store utfordringen at veiene mangler skikkelig fundament. De har bare jordmasser som ikke tåler mye vann, før de blir ødelagt. Summen for å oppgradere de 18 veiene med forsterkningslag og bærelag, beløper seg til 64 millioner kroner.

– Dilemmaet er hvor mye vi skal gjøre, før vi vet om vi får midler til standardheving. Vi gjorde så mye vi kunne, med den summen kommunestyret har sagt ja til. Vi valgte å bruke litt ekstra på å erosjonssikre grøftene før neste års vårløsning. Hvis vi får penger til standardheving, må vi gjøre noe av jobben på nytt, sier Olsen.

Gran-ordfører Gunn Elisabeth Alm Thoresen (Ap) har ikke inntrykk av at kommunen har tatt godt i da de skrev søknaden. Hun sier det er et spørsmål om de skal gjøre klimatilpasning eller bare sette i stand, med risiko for framtidige ødeleggelser.

– Får vi ikke skjønnsmidler, må vi bruke penger fra vårt fond. Det vil være ganske kritisk for oss. Vi er en liten kommune med stram økonomi, som alle andre kommuner, sier Thoresen.

Bygge- og deleforbud på skoletomt

Blant de mest kostbare enkelttiltakene er Sør-Aurdal ungdomsskole i Bagn.

Under Hans’ herjinger ble skolen oversvømt med grunnvann, forårsaket av flomnivået i elva. Vannet endte til slutt cirka 10–15 centimeter over gulvnivå i hele bygget, skriver Sør-Aurdal kommune i søknaden. 

Om ikke det var ille nok, så var skolen også et knutepunkt for fiber. Og den inneholdt energioppfølgningssystemet til barnehagen. 

Tidligere i høst nedla planavdelingen i Sør-Aurdal bygge- og deleforbud på tomta der skolen ligger. Det betyr at skolen ikke kan gjenoppbygges før krav til sikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt.

– For at tomta skal bli flomsikker, må den heves til flomsikkert nivå, sier ordfører Marit Hougsrud (Sp).

Sør-Aurdal søker derfor om totalt 60 millioner kroner til bygging av en ny ungdomsskole.

– Vi trenger et nytt skolebygg. Elevene får i dag undervisning i midlertidige lokaler, men dette kan ikke bli en varig løsning, sier Hougsrud.

Venter på avklaring

Sør-Aurdal har blitt forespeilet at forsikringsselskapet vil dekke 30 millioner kroner, noe som utgjør cirka 1/3 av den totale kostnaden ved å bygge opp igjen en ny skole. Dette er imidlertid ennå ikke avklart.

Uansett mener Sør-Aurdal at kostnaden for en ny skole vil være betydelig, noe som igjen vil gå utover det andre tjenestetilbudet i kommunen.

Mange kommunale veier ble ødelagt etter ekstremværet Hans.

Mange kommunale veier ble ødelagt etter ekstremværet Hans.

Foto: Nesbyen kommune

– Vi er en liten kommune uten store nok økonomiske muskler til å klare dette alene, sier ordføreren.

Hun forteller at statlige myndigheter har vist forståelse for situasjonen og for det innførte bygge- og deleforbudet, men at det så langt ikke har kommet noen skriftlige løfter om økonomisk hjelp. 

Ordføreren minner om at skole er en lovpålagt tjeneste.

– Vi forventer at søknaden innfris, sier Hougsrud.

Kokepåbud i to måneder

I Flå fikk kommunens pumpestasjoner smake på naturkreftene. Blant annet ble hovedpumpestasjon for kloakknettet for Flå sentrum ble fullstendig oversvømmet under flommen, skriver kommunen i søknaden. 

Flå har planer om en ny pumpestasjon, men i etterkant av flommen er det gjort nye vurderinger av behovet for flomsikring. En løsning som ivaretar flomsikkerhet, har en merkostnad på cirka 3,1 millioner kroner, ifølge kommunen. De søker derfor om midler til dette. 

En av Flå kommunes pumpestasjoner som ble lagt under vann under ekstremværet.
En av Flå kommunes pumpestasjoner som ble lagt under vann under ekstremværet. Foto: Flå kommune

Nordre Land søker om totalt 127.969.000 kroner i skjønnsmidler. Ekstremværet gikk særlig hardt ut over infrastruktur til produksjon og distribusjon av vann, noe som igjen førte til kokepåbud av drikkevann i over to måneder. 

Ekstremværet førte også til evakuering av innbyggere. I tillegg ble en kommunal vei tatt av jordras, skriver kommunen i søknaden.

Kommunedirektør Ola Helstad har tidligere vært tvilende til at kommunene vil bli kompensert fullt ut etter ekstremværet.

Usikkert i Våler

I Våler i Innlandet ga demningen ved Braskereidfoss kraftstasjon etter for en flomstor Glomma 9. august. Over demningen gikk en fylkesvei. Under veien lå kommunens vann- og avløpsledninger.

Under høstens første snø ligger sårene etter dambruddet i Braskereidfoss 9. august.

Under høstens første snø ligger sårene etter dambruddet i Braskereidfoss 9. august.

Foto: Britt Glosvik

Nå lever kommunen med reserveløsninger på ubestemt tid. En gang i uka tømmes avløp manuelt med innleid pumpebil. Kommunen er usikker på om vann- og avløpssystemet blir en del av demningen igjen når den blir reparert. Og hvem som skal ta regningen.

Heller ikke Hafslund Eco, som eier kraftstasjonen, vil si noe om dette ennå. Til sammen har Våler søkt om 26,6 millioner kroner i skjønnsmidler, hvorav 13,8 millioner vil gå til å reetablere vann og avløp ved Braskereidfoss kraftstasjon.

Nylig uttalte Våler-ordfører Harry Vinje (H) at det vil være helt urimelig å overlate ansvaret for vann- og avløpsskadene til innbyggerne.

– Dersom vi ikke får dekning via statlige overføringer eller forsikringsordninger, så må vi se på hvilke framtidige forsikringer og avtaler vi må ha, sa Vinje.

Torsdag 23. november kom regjeringen med nyheten om at de i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet har lagt inn 1, 7 milliarder kroner i potten kommunene og fylkeskommunene har søkt om midler fra. 

Statsforvalterne har fått frist til 4. desember med å gjennomgå søknadene og gi sin tilråding til Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet tar sikte på å utbetale skjønnsmidler til kommunene i en ekstra terminutbetaling rett før jul.

Også Viken, Innlandet og Trøndelag fylkeskommuner har hatt store utgifter til opprydding. Disse utgiftene kommer i tillegg til dem kommunene har rapportert inn. Fylkeskommunene har søkt Kommunal- og distriktsdepartementet direkte om skjønnsmidler.