Finanspolitisk talsperson Helge Orten på Månefisken i Oslo der de legger fram Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2023.

Finanspolitisk talsperson Helge Orten på Månefisken i Oslo der de legger fram Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2023. 

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Høyre støtter regjeringens kraftskattejafs, men sier nei til lakseskatten

Høyre støtter regjeringens grep for å hente inn milliarder i kraftinntekter og går inn for å øke skatteinntektene med 36 milliarder neste år. Frp stusser.

– Det er umulig for oss å rette opp i skatteøkninger på over 40 milliarder kroner, sa Høyres nestleder Henrik Asheim tirsdag. Han la fram Høyres første alternative budsjett etter at de havnet i opposisjon sammen med finanspolitisk talsperson Helge Orten på et utested i Oslo.

Partiet støtter de aller største grepene i regjeringens forslag, nemlig ekstra skatteinntekter fra kraftbransjen.

Beholder økt kraftskatt

– Vi øker skatten på det som er av ekstraordinære kraftinntekter. Det mener vi også er riktig, at kraftbransjen er med å bidra, sier Orten til NTB.

I sitt alternative budsjett beholder partiet de økte kraftskattene og vil attpåtil hente inn 1,5 milliarder kroner mer av fylkeskommunenes inntekter fra såkalt konsesjonskraft.

Orten mener at det såkalte høyprisbidraget, der kraftselskapene må betale ekstra skatt når strømprisen er høy, må innrettes litt annerledes og at det må settes en sluttdato for ordningen i 2024.

Høyre stiller seg også positiv til grunnrenteskatt på vindkraft på land.

Overrasket Frp

Tidligere regjeringspartner Fremskrittspartiet er overrasket over at Høyre støtter skattegrepene.

– Det er veldig overraskende at Høyre aksepterer mesteparten av regjeringens skattesjokk i statsbudsjettet, sier Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.

– Jeg vil tro mange hadde forventet et tydelig skille mellom regjeringen og Høyre når det kommer til skatt, men det kom altså ikke. Dessuten viser Høyre ingen vilje til å gjøre noe med prisøkningene som vanlige folk nå møter. De legger inn betydelige skatteskjerpelser på bensin- og dieselbiler, blant annet ved å øke drivstoffavgiftene betraktelig, sier Limi.

Grønn skatteveksling

Orten påpeker at de gjør flere endringer i skatteopplegget, blant annet kuttes skatten til dem med lav og vanlige inntekter. De dropper økningen i arbeidsgiveravgift som regjeringen har lagt opp til og reduserer formuesskatten med 2 milliarder kroner. Partiet vil også gjeninnføre de flate ostehøvelkuttene i offentlig sektor, som de kalte ABE-reformen.

Skatteskjerpelsene på bensin- og dieselbiler som Frp kritiserer, er en del av det Høyre kaller en «grønn skatteveksling» som skal bidra til omstilling.

Partiet vil også kutte ut feriepenger for dem som får dagpenger og innføre moms på bøker.

Høyre foreslår dessuten en økning i barnetrygden på 3.000 kroner per år i sitt alternative budsjett.

Vil sette på bremsen for lakseskatt

Den mye omtalte grunnrenteskatten på lakseoppdrett, som regjeringen har foreslått, er Høyre fortsatt mot – i utgangspunktet. Men Asheim antydet tirsdag at partiet kan tenke seg å bli med på et forlik likevel. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har gjort det klart at de står fast på grunnrenteskatten, men at innretningen kan justeres.

– Vi bør sette oss ned å se hvordan vi kan finne en løsning som gjør at ikke alt dette avgjøres i klørne på SV, men hvor faktisk også den borgerlige opposisjonen kan være med, sier Asheim.

Laksenæringen har krevd at prosessen må bremses og at skatten innrettes på en annen måte enn det regjeringen har foreslått, men hevder den er villig til å betale mer i skatt enn den gjør i dag.

Støtter kritikken

Regjeringen har sendt skatteforslaget på høring og det blir først behandlet på Stortinget til våren. Skatten skal gjelde fra nyttår, mener regjeringen, men selve skatteinntektene kommer ikke inn før i 2024 og lakseskatten har derfor ikke betydning for neste års statsbudsjett.

Høyre stiller seg bak kritikken fra næringen og ønsker også bedre tid og en annen innretning. Asheim avviser likevel blankt at næringen selv skal få bestemme hvor mye skatt de skal betale eller hvordan den skal innrettes.

– Det er ikke en mulighet noen andre av oss har heller. Men det er veldig lite norsk tradisjon som endrer vilkårene for en næring uten å snakke med næringen. Det at man ikke har koblet seg på eller spurt hvordan den kan innrettes, det er veldig skadelig, for det skaper en usikkerhet og fører til permitteringer, sier han.

(©NTB)