Demonstrasjon mot det planlagte vindkraftverket på Haramsøy i Ålesund i mai. 

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
Kommentar

Stormen om vindkraft må stilles

Kommunene må få større innflytelse og mer penger. Slik kan vindkraft på land bli en del av løsningen på klimakrisen.

Regjeringen prøver å stille den ødeleggende stormen vindkraft har havnet i med sin stortingsmelding i dag.

Lokale myndigheter må involveres sterkere i prosessen hele veien og i realiteten kunne si nei til utbygging.

Den bør føre til store endringer i et konsesjonssystem med store mangler. Meldingen tar flere skritt i rktig retning. I neste omgang må skattesystemet endres slik at kommunene får mye mer igjen for å stille arealer til disposisjon.

De siste par årene har vindkraftutbyggingen skutt fart i Norge, etter at konsesjoner har ligget ubrukt lenge. Teknologien har utviklet seg voldsomt, og vindkraft er av flere grunner blitt mer lønnsomt.

16 av de 37 vindkraftanleggene i Norge er blitt bygget de siste par årene. 11 anlegg er under bygging. Når disse er ferdig, vil den samlede kraftproduksjonen fra norske vindkraftverk øke fra 5,3 til 12,2 TWh. I tillegg har 37 vindkraftprosjekter fått konsesjon, men de er ikke påbegynt.

Når vindkraftutbygging blir en realitet, øker konfliktnivået – slik vi har sett med vannkraftutbygginger tidligere. Det er en reell og viktig konflikt mellom naturinngrep og naturmangfold. Mennesker over hele verden utnytter stadig større naturområder. Det fortrenger plante- og dyrearter, og mange trues av utrydding.

Vindkraft krever også arealer i naturområder – på samme måte som veier, jordbruk, industri, vannkraft, hus og hytter. Utbygging av vindkraft må veies opp mot sårbar natur, slik Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjør i sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft.

Det er mulig å bygge ut mer vindkraft i Norge og samtidig ta hensyn til sårbar natur. Naturinngrep for å produsere vindkraft har den store plussiden at det er viktig for å løse klimakrisen. Skal vi klare å halvere klimautslippene dette tiåret, må vi erstatte store mengder olje og gass med fornybar energi – særlig i transport og til grønn industriutvikling. 

Norge har svært gode naturlige og økonomiske forutsetninger for å produsere vindkraft som kan erstatte fossil energi i Norge og Europa. Det bør vi ha ambisjoner om. Vindkraft på land er den raskeste og rimeligste måten å fjøre det på. Så blir vindkraft til havs et stort og viktig supplement etterhvert - sammen med energieffektivisering og opprusting av vannkraftverkene. 

Vindkraftmotstandere er en mangfoldig gruppe av naturvernere, klimaskeptikere og mennesker som ikke vil ha stygge og bråkete vindturbiner i nærheten av der de bor, går tur eller har hytte.

De fleste vindkraftmotstandere uttrykker sin motstand med legitime og fredelige midler. Dessverre er det andre som bruker metoder langt utenfor det som kan aksepteres av sivil ulydighet. De skaper en sterkt polarisert debatt.

På Frøya etterforsker politiet truende atferd, grovt hærverk for 20 millioner kroner og livsfarlig sabotasjeforsøk med dynamitt. En mann ble dømt til 75 dagers fengsel for truende bilforfølgelse av en ansatt i TrønderEnergi.

I Haugesund ble olje- og energiminister Tina Bru (H) kalt «fitte» av demonstranter som fysisk forsøkte å hindre henne i å komme inn på et møte.

Det er utrolig viktig for lokaldemokratiet at frykten disse sprer, ikke får lov til å virke. Folk må ikke la seg skremme, og lokalpolitikere må stå opp mot dem som politiske ledere. De som roper høyest skal ikke bli hørt mer enn andre, og de som bruker ekstreme udemokratiske metoder har gitt fra seg sin rett til å bli hørt. 

Motstanden har økt, men det er fortsatt et klart mindretall på 25 prosent som er imot å bygge ut mer vindkraft på land. Flertallet er for.

Konsesjonssystemet for vindkraft er en viktig årsak til de sterke konfliktene. Rikspolitikere, NVE og utbyggere har seg selv å takke. Det har vært lukkede prosesser med for liten involvering av lokale myndigheter og berørte grupper.

Utbyggerne har holdt tilbake informasjon hvis de kan, og NVE har i liten grad tatt hensyn til regionale planer. Konsesjonene har for lang varighet (25 år) og kravene er for lite konkrete. Derfor ender utbyggingene opp med mye høyere turbiner enn kommunen trodde.

Dette har svekket hele systemets legitimitet og skapt avstand mellom lokalsamfunnet, utbyggere og NVE. For å gjenopprette tilliten og dempe konfliktnivået, må regjering og storting bruke denne muligheten til å endre konsesjonssystemet.

Lokale myndigheter må involveres sterkere i prosessen hele veien og i realiteten kunne si nei til utbygging. Behandling av arealspørsmålet etter plan- og bygningsloven, slik KS foreslår, kan sikre det.

Dette vil også sørge for at andre berørte parter lokalt, både natur- og næringsinteresser, blir hørt – og det vil åpne opp prosessene.

Konsesjonsperioden må bli kortere, og konsesjonene må konkret angi for eksempel antall og type turbiner.

Selskapene som eier vindkraftanleggene er i stor grad private, mange av dem er utenlandske. Vindkraftverkene ville få en sterkere lokal tilknytning hvis lokale energiselskaper gikk sterkere inn. Endringer i konsesjonssystemet som kan stimulere til det, bør vurderes.

Skatteregler er ikke tema i meldingen, men må raskt bli neste skritt. Vindkraft fikk tidligere subsidier, men er nå lønnsomt. Derfor må eierne gi mer tilbake til kommunene økonomisk. Det ønsker de også selv. Regjeringen kan følge opp kraftskatteutvalgets forslag og sørge for skattemessig likebehandling av vannkraft og vindkraft.

Vindkraftutbygging rommer flere konfliktlinjer og angår dermed flere partier. Industri- og næringslivspartiene Arbeiderpartiet og Høyre er klarest for å bygge ut mer energi. Miljøpartiene SV, Venstre og MDG er splittet mellom de som er mest opptatt av å verne naturen og de som er mest opptatt av å redde klimaet. Senterpartiet griper by-land-konflikten og forsvarer det lokale selvstyret.

Fremskrittspartiet er verken opptatt av naturvern eller klima, men vil ikke ha en gjentakelse av folkeopprøret mot bompenger – med lokale vindkraftlister som tar velgere fra dem.

Frp stiller seg på det lokale selvstyrets side i vindkraftsaken, og prøver å roe ned konfliktnivået.

Tidligere i uka kom partiet med sju krav til regjeringens vindkraftmelding. De er i tråd med flere av KS’ krav og fikk i går støtte fra både miljøbevegelsen og vindkraftorganisasjoner. Det gir gode muligheter for flertall for nødvendige endringer i konsesjonssystemet for vindkraft. Frp kan ikke minst få med seg regjeringspartiene på å behandle vindkraftutbygginger etter plan- og bygningsloven.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.