Den nye velferdskommunen må bygges sammen

NOU 2026: 6 beskriver en virkelighet norske kommuner allerede kjenner på: Vi blir flere eldre, behovet for helse-, omsorgs- og velferdstjenester øker, og tilgangen på arbeidskraft blir knappere.

Denne virkeligheten ble nylig ytterligere understreket da Riksrevisjonen nylig slo fast at kommunene ikke er godt nok forberedt på en aldrende befolkning. 

Aftenposten omtalte rapporten som en tydelig advarsel om at mange kommuner mangler tilstrekkelige planer for kapasitet, kvalitet og bemanning i eldreomsorgen.

NOU 2026: 6 peker på at framtidens velferd må skapes i samspill mellom kommuner, innbyggere, pårørende, frivillighet, ideell sektor, næringsliv og lokalsamfunn. Det perspektivet ønsker vi i Livsglede for Eldre velkommen. Det offentlige ansvaret skal fortsatt ligge fast. Men kommunen må i større grad mobilisere ressursene som finnes rundt tjenestene.

Uenig med eget utvalg: – Forsvinnende lite penger

Fredrik Gulowsen mener ti milliarder kroner til et skaleringsfond for kommunene er for lite.

For Livsglede for Eldre er dette en viktig bekreftelse.

Ikke fordi NOU-en peker på en helt ny retning. Men fordi den beskriver en retning Livsglede for Eldre allerede har arbeidet etter i over tjue år.

Gjennom Livsgledehjem, Livsgledeskoler, Livsgledebarnehager, Digivenn og Livsgledesamarbeid har organisasjonen utviklet konkrete modeller for nettopp det NOU-en etterlyser: samskaping, forebygging, livskvalitet, pårørendesamarbeid, frivillighetsmobilisering og sterkere kobling mellom eldreomsorgen og lokalsamfunnet.

For kommuneledere bør dette være interessant.

For den nye velferdskommunen trenger ikke bare nye ambisjoner. Den trenger løsninger som kan tas i bruk.

Eldreomsorg handler selvsagt om faglighet, pleie, trygghet og forsvarlige tjenester. Men den handler også om å ha noe å glede seg til. Om å bli sett som menneske. Om å oppleve aktivitet, mestring, fellesskap og mening.

NOU-en legger stor vekt på forebygging, mestring, deltakelse og helsefremmende arbeid. Dette er ikke pynt på toppen av omsorgen. Det er en nødvendig del av en bærekraftig eldreomsorg.

Livsgledehjem gjør dette konkret.

Modellen hjelper sykehjem med å jobbe systematisk med personsentrert omsorg, aktiviteter, pårørendesamarbeid og kontakt med lokalsamfunnet. Den bidrar til at livskvalitet ikke blir avhengig av enkeltpersoners engasjement alene, men settes inn i drift, ledelse og kultur.

Det er også her frivilligheten må forstås riktig.

NOU-en er tydelig på at frivillighet ikke er en automatisk tilgjengelig reserve som kan overta kommunale oppgaver. Frivillig innsats må tilrettelegges, koordineres og følges opp dersom den skal være bærekraftig over tid.

Det er nettopp slike strukturer Livsglede for Eldre har utviklet.

Frivillige skal ikke erstatte fagfolk. Men de kan bidra til mer fellesskap, mer aktivitet og sterkere lokalsamfunn rundt eldre. Når kommunen samarbeider godt med frivillige, skoler, barnehager, pårørende, næringsliv og lokale organisasjoner, styrkes omsorgen rundt den enkelte.

Det samme gjelder generasjonsmøtene.

NOU-en bruker ikke generasjonsmøter som hovedbegrep. Men den peker tydelig på behovet for sosial inkludering, deltakelse, nærmiljø og lokalsamfunn som helse- og velferdsressurser. Livsgledeskoler, Livsgledebarnehager og Digivenn er konkrete svar på dette.

Når barn, unge og eldre møtes, skapes mer enn hyggelige øyeblikk. Det skapes relasjoner, mestring, respekt og samfunnsforståelse. For eldre kan det gi aktivitet og tilhørighet. For barn og unge kan det gi empati og medborgerskap.

Det er slik lokalsamfunn bygges i praksis.

En annen viktig advarsel i NOU-en handler om «pilotsyke». Utvalget peker på at mange gode initiativer prøves ut lokalt, men at implementering, skalering og spredning får for lite oppmerksomhet.

Det bør kommunene ta på alvor.

Framtidens eldreomsorg trenger ikke bare nye prosjekter. Den trenger modeller som kan forankres, tilpasses og videreføres over tid.

Livsglede for Eldre tilbyr ikke én enkelt aktivitet eller ett kortvarig prosjekt. Organisasjonen tilbyr etablerte konsepter som kommuner kan bruke for å styrke kvalitet, livskvalitet og samarbeid rundt eldre. Det behovet blir bare tydeligere i møte med den framtiden kommunene nå går inn i.

Derfor bør kommuneledere lese NOU 2026: 6  som mer enn en analyse av framtidens utfordringer. Den bør også leses som en invitasjon til å samarbeide annerledes.

Kommunen skal fortsatt ha ansvaret. Fagfolkene skal fortsatt være bærebjelken. Men for å skape framtidens eldreomsorg må kommunen også mobilisere lokalsamfunnet og legge til rette for at flere kan bidra, uten at ansvaret skyves over på frivillige.

Den nye velferdskommunen må bygges sammen, og Stiftelsen Livsglede for Eldre er klar til å bidra.