Etterlyser flere økonomer i kommunene

Ved nyttår hadde under halvparten av kommunene sivil- eller samfunnsøkonomer ansatt, viser en ny rapport som ble presentert i Dagens Næringsliv lørdag.

Til sammen jobber det 551 «økonomer» i Kommune-Norge, viser tallene som også Kommunal Rapport har fått tilgang til. Over halvparten av disse befinner seg i de 25 største kommunene.

Færre i Robek-kommuner

Samtidig hadde store kommuner som Ullensaker, Molde, Steinkjer og Levanger ingen sivil- eller samfunnsøkonomer i sine staber per nyttår.

Tallene viser også at det er færre av disse økonomene i kommuner som er i Robek, enn i resten av landet. Av de 52 kommunene som før sommeren var på svarteliste, var det bare 20 som hadde sivil- eller samfunnsøkonomer – inkludert de ti største. Til sammen delte disse kommunene på 38 ansatte med så høy økonomiutdannelse.

Med i tallene er alle som har minst fem års utdannelse - altså det som i dag kalles masterutdanning eller høyere. Det er dette som defineres som akademikere. Dermed er for eksempel ikke folk med den gamle kommunalhøyskoleutdanningen med, ei heller folk med bachelorutdanning med fordypning i kommuneøkonomi.

Utdanningen som Akademikerne etterlyser at kommunene må få, er ironisk nok den samme som nøkkelpersoner i Terra Securities hadde, da selskapet fikk med åtte kommuner på ekstrem gambling i det amerikanske lånemarkedet.

- Det er forskjell på økonomer også, og i noen av Terra-kommunene satt det ansatte som hadde denne utdanningen. Men jeg tror sjansen for å unngå slike situasjoner er større hvis du har mer kompetanse. Da har du noen som kan rope et varsku, sier leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, til Kommunal Rapport.

Han understreker at en bachelorgrad også gir verdifull kompetanse, men mener det å få høyere utdannede økonomer inn blir verdifullt for å få en god nok styring.

- Dette er komplekse enheter. Du skal ha en stor bedrift som omsetter for så mye som en middels norsk kommune. Mitt håp er at kommunene tar i bruk denne kompetansen. Dobler du antallet siviløkonomer i kommunesektoren, ville du få bedre økonomistyring.

I Dagens Næringsliv går Aarbakke langt i å si at mangelen på økonomer viser at Kommune-Norge må endre struktur. Overfor Kommunal Rapport er han mer dempet:

- Dette er ett av de forholdene som gjør at vi bør begynne å diskutere sammenslåing litt nøyere. Vi må få fram en del av disse argumentene. En konsekvens kan være at vi trenger færre kommuneadministrasjoner. Noen kan si at vi kan løse dette ved interkommunalt samarbeid. Det kan godt tenkes. Men å legge lokk på strukturdebatten blir å begynne i feil ende. Kommuneverden blir mer og mer kompleks. Samhandlingsreformen kan bli en bombe for mange kommuner, ikke minst økonomisk.

KS-rapport i bunn

Bakgrunnen for Akademikernes utspill er en rapport som KS har utarbeidet på oppdrag av fagforeningen. Rapporten viser hvor mange ansatte i kommunene har femårig utdanning.

Tallene viser at det er langt større mangel på jurister enn sivil- og samfunnsøkonomer i kommunene. Flest kommuner har naturvitere, lektorer og realister.

Aarbakke hadde også sett at det ble flere jurister i kommunene. Ifølge Akademikerne sier mange kommuner at de kjøper juristtjenester av private. Da venter man gjerne til det faktisk brenner, mener Aarbakke.

- Vi har hentet fram tallene for å få rådmenn og ordførere til å tenke over om man har den kompetansen kommunen trenger. Det bør være grunnlag for å rekruttere inn flere akademikere i norske kommuner.

Vil styrke offentlig økonomi

Generalsekretær i Norges kemner- og kommunekassererforbund (NKK), Asbjørn O. Pedersen, er kritisk til å blande sammen antallet økonomer med debatt om kommunestruktur. Han viser til hvordan store finansinstitusjoner opptrådte under finanskrisen, med all sin økonomikompetanse, som eksempel på at mange økonomer på ett sted ikke nødvendigvis er saliggjørende.

- Man kan ikke måle kvaliteten på den økonomiske kompetansen i kommunene ved å telle antall sivil- eller sosialøkonomer. Det er mye som skjer i kommunene, som ikke inngår i siviløkonomutdanningen. Det kommunene trenger, er ulike typer kompetanse. Derfor er det også et tankekors at det nå er planer om å droppe faget offentlig regnskap og budsjettering fra bachelorgraden i revisjon og økonomi.

Pedersen hadde gjerne sett at det fantes en bachelorutdanning i kommuneøkonomi.

- Kommuneøkonomi er et spesielt fag, og det er en del ting i kommunen som samfunnsbedrift som ikke kan måles i lønnsomhet. Vi jobber i bedrifter som skal være effektive, ikke lønnsomme. Beredskap blir for eksempel aldri lønnsomt, sier Pedersen.

 Her er økonomlista

Disse kommunene har ansatte med minst fem års økonomiutdannelse ansatt (tall per 31.12.2010, kilde KS):