Vever duker men drømmer om skole

Janne Linde setter seg ved vevstolen som har vært hennes arbeidsplass de siste åtte årene. Med engasjement og innlevelse forklarer hun oss uinnvidde om prosessen, som gjør lintråd om til vakre og fargerike duker.

Hun gir uttrykk for at hun har hatt åtte fine år ved Nordreisa ASVO, som gir arbeid til mennesker med behov for tilrettelagt arbeid. Men nå ønsker hun seg noe annet. Hun drømmer om å bli mer selvstendig, hun vil bli tryggere i sosiale sammenhenger. Hun ønsker å strekke seg mot nye utfordringer, kanskje til og med skaffe seg en annen jobb. Men skal hun få til det, trenger hun den grunnskoleopplæringen hun aldri fikk.

I seks år har Janne kjempet for å få grunnskoleopplæring, en rett hun har etter opplæringsloven. Men Nordreisa kommune vil ikke gi henne undervisning før staten betaler.

Ny lov ga nytt håp

Fra 1. august 2002 fikk voksne som hadde behov for det, lovfestet rett til grunnskoleopplæring. Kommunene fikk samtidig en plikt til å legge til rette for dette.

For Audvin Linde, far til Janne Linde, var dette en stor dag. I mange år hadde han kjempet for at datteren skulle få den grunnskoleopplæringen han mente hun hadde krav på. Kampen hadde blant annet gått i rettsvesenet. Med lovendringen så han en slutt på kampen.

Han tok umiddelbart kontakt med Nordreisa kommune for å melde inn Jannes behov. Han ville også vite hvilke planer kommunen hadde for å oppfylle det nye lovkravet.

Kommunen møtte ham med en kald skulder, den hadde ingen planer. Tvert imot, i 2002 gjorde kommunestyret et vedtak om at denne reformen aktet man ikke å følge opp før den var fullfinansiert av staten.

I dag, seks år etter er, situasjonen fortsatt den samme. Janne får ikke et fullverdig voksenopplæringstilbud i tråd med sine ønsker og behov. Vedtaket kommunestyret fattet i 2002, først og fremst som en markering mot storting og regjering, er blitt politikk og byråkratisk praksis. Nordreisa tilbyr ikke en fullverdig grunnskoleopplæring for voksne.

Vil ut i samfunnet

Den striden gjelder, Janne selv, er klar på hva hun vil med grunnskoleopplæringen:

- Jeg ønsker meg mer lærdom for å bli tryggere på meg selv. Med mer kunnskap vil jeg kanskje kunne ta et større skritt ut i samfunnet. Kanskje jeg kan skaffe meg en jobb.

Audvin Linde forteller om en lang kamp for datterens opplæring.

- Da Nordreisa kommune ikke ville gi et tilbud, klaget vi til Fylkesmannen i Troms og skrev brev til storting og regjering. Lite eller ingenting har skjedd. Alle gir uttrykk for at de forstår ønsket og behovet, men det er ingen hjelp å få i forhold til å sette makt bak kravet. Det eneste som har skjedd, er at Fylkesmannen har gjennomført et tilsyn i kommunen.

Etter tilsynet høsten 2006, ga Fylkesmannen kommunen pålegg om å oppfylle loven. Kommunen svarte med å starte opplæring i matematikk, et tilbud som kommunen selv karakteriserer som en minimumsløsning.

Linde var ikke fornøyd med dette og gjorde Fylkesmannen kjent med hvordan kommunen forholder seg til pålegget. Fylkesmannen svarer at dette er en start på et fullverdig tilbud etter opplæringsloven.

- Det går altså over fire år fra loven er innført før Fylkesmannen, etter gjentatte klager og skriftlige og muntlige henvendelser fører tilsyn og sier seg fornøyd med at det startes opp grunnskoleopplæring i ett fag. Dette er ikke bare en hån mot loven, men en ansvarsfraskrivelse som Kunnskapsdepartementet umulig kan godta eller være seg bekjent av, mener Linde.

Kommunalt dilemma

Nordreisa ligger helt nord i Troms. Med sine store skoger og vakre fjell brer kommunen seg utover et areal på nesten 3.400 kvadratkilometer. Innbyggerne vi treffer på bygdas samlingssted, kafeen Bios, gir uttrykk for at Nordreisaer en fin plass å bo og et godt sted for barn og unge å vokse opp.

Ordfører Johan Karlsen (Frp) er, som ordførere flest, glad i og stolt av kommunen sin. Han gir klart uttrykk for at saken til Janne Linde oppleves som vanskelig.

Karlsen mener at kommunen oppfyller lovkravet, men håper likevel på et bedre voksenopplæringstilbud i løpet av året som kommer.

- Jeg har full forståelse for behovet som Janne og andre i hennes stilling har for grunnskoleopplæring. Jeg skulle ønske at kommunen hadde økonomi til å følge opp, men det har vi ikke, sier han.

Nordreisa er ROBEK-kommune og sliter med et akkumulert underskudd på 14,4 millioner kroner.

- Når storting og regjering innfører denne type reformer, må det følge penger med. Vi blir kritisert for at vi bruker penger på ikke-lovpålagte oppgaver, men faktum er at hadde vi ikke gjort det, hadde det ikke bodd mange mennesker i en kommune som Nordreisa. Vi er nødt til å bruke penger på frivillige lag og foreninger.

Han mener kommunen tvinges til å sette svake grupper opp mot hverandre, når sentrale myndigheter ikke økonomisk følger opp reformer de vedtar.

- Jeg må innrømme at de varme hendene som regjeringen Stoltenberg snakker om i Soria Moria-erklæringen, begynner å bli ganske kalde med den økonomiske virkeligheten vi forholder oss til, sier han.

Håper på flyktninger

Karlsen ser likevel en lysning. Kommunen har som målsetting å bosette flere flyktninger. Det vil gi friske penger fra staten.

- Dersom vi får bosatt flyktninger, vil det bety at vi må øke bemanningen ved voksenopplæringen. Jeg håper at vi ved effektiv bruk av disse ressursene vil være i stand til å tilby voksenopplæring til Janne i flere fag, kanskje ett eller to fag til, sier han.

Skrevet av: Frank Willy Larsen