Valgdeltakelse som ventet i Nittedal

Valgdeltakelsen i Nittedal ble på 45,9 prosent, mot 62,5 ved forrige kommunevalg, og ordfører Tom Christophersen (Sp) er skuffet.

Også i Storbritannia arrangeres det kommunevalg på ulike valgdager, og der er valgdeltakelsen under 50 prosent.

- Forskning viser at valgdeltakelsen øker når det blir et sterkere element av rikspolitikk i lokalpolitikken. De politiske og ideologiske forskjellene blir mer synlige med innslag av rikspolitikk. Lokalt er partiene ofte mer enige enn rikspolitisk, sier Bjørklund.

Ved lokalvalgene i 1995 og 1999 ble velgerne spurt om hva som var viktigst for dem ved valg av parti. Rundt halvparten svarte lokale saker og personer på lista. Jo mindre kommunen var, dess flere la vekt på det lokale. Bjørklund mener dette dels tilbakeviser ordfører Christophersens argument om at lokalpolitikken drukner i rikspolitikken ved et kommunevalg. Dette var ett av Nittedals viktigste argumenter for å holde valg alene.

Felles valgdag?

- Bør vi slå sammen valgdagene for å øke valgdeltakelsen?

- For dem som er svært opptatt av høy valgdeltakelse, er dette kanskje et alternativ. I Danmark prøvde man felles valgdag i 2001, og deltakelsen ved lokalvalg har aldri vært høyere - 84,5 prosent. Men hva er så farlig med lav valgdeltakelse? Når vi har spurt velgerne om det kommunale tjenestetilbudet og lokaldemokratiets status, er påfallende mange fornøyde. Mange synes kanskje at de ikke trenger å stemme, sier Bjørklund.

Han tror deltakelsen ved fylkestingsvalget i Nittedal vil bli rekordlav. Kommunevalget har gitt fylkestingsvalget drahjelp, men nå skal dette arrangeres for seg på den ordinære valgdagen 15. september.

Borgerplikt og poststemmer

- Vi har spurt velgerne om valgets betydning for den enkelte og for kommunen. Vi kan sammenligne med likelydende spørsmål i 1971, da valgdeltakelsen var 73 prosent. Trass i deltakelsens fall, har valgets betydning over tid økt. Mye tyder på at det er borgerplikten som er på retur, ikke at velgerne oppfatter lokalvalget og kommunene som mindre viktige, sier Bjørklund.

Bjørklund tror innskrenket mulighet til forhåndsstemmegivning er en årsak til den lave valgdeltakelsen i Nittedal. Bare 4 prosent forhåndsstemte, og dette kunne bare gjøres på eldreinstitusjoner og på kommunens servicetorg. I 1999 stemte 15 prosent, i landet under ett, på forhånd på postkontorene. Da var valgdeltakelsen 60,4 prosent.

- Vi har beregnet at uten mulighet til å forhåndsstemme på postkontorene, ville valgdeltakelsen vært 58,0 prosent i 1999. Dette viser at det lønner seg å legge forholdene til rette for stemmegivning, mener Bjørklund.

Spår godt valg for Frp

Ap er fortsatt største parti i Nittedal, med 28,6 prosent av stemmene, fulgt av Frp med 21,5 prosent. Høyre fikk 16,6 prosents oppslutning. Sp, ordførerens parti, doblet sin oppslutning fra 5,7 til 12,9 prosent.

- Et sterkt SV og et sterkt Frp er trender vi har sett på landsbasis. I Nittedal er Frp større enn Høyre, mens Ap står sterkt, og SV har ikke gjort et godt valg, med kun en tredels stemmestyrke i forhold til Ap. Det siste er litt overraskende. Ap, Sp og Frp har all grunn til å være fornøyde, mener Bjørklund.

Skrevet av: Siri Baastad