Unicef har undersøkt kommunenes satsing på barn og unge. – Vi ser store forskjeller i både type tjenester for barn og unge og kvaliteten på dem. Det kan få konsekvenser for barn og unges videre liv, sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer.

Unicef har undersøkt kommunenes satsing på barn og unge. – Vi ser store forskjeller i både type tjenester for barn og unge og kvaliteten på dem. Det kan få konsekvenser for barn og unges videre liv, sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer.

Foto: Gorm Kallestad / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Unicef: Store ulikheter i kommunenes satsing på barn og unge

Det er store forskjeller i hvordan norske kommuner prioriterer tjenester for barn, ifølge Unicef. De mener at barn må prioriteres bedre i kommunebudsjettene.

I 2010 ropte FNs barnekomité et varsku om geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. Unicef Norge kartlegger og rangerer derfor årlig kommunenes tilbud og tjenester til barna.

Analysen tar for seg sektorene barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

– Vi ser store forskjeller i både type tjenester for barn og unge og kvaliteten på dem. Det kan få konsekvenser for barn og unges videre liv, sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer, i Unicef Norge.

Barn må prioriteres i kommunebudsjettene

I sin årlige kommuneanalyse ser Unicef at alle barn i Modalen er sikret barnehageplass. I Lebesby er det derimot under 70 prosent av barna mellom 1 og 5 år er garantert barnehageplass.

84 kommuner har ifølge analysen overholdt den lovpålagte fristen for å undersøke og følge opp bekymringsmeldinger fra barnevernet, som er på tre måneder. Samtidig har kommuner som Modalen, Rana, Lebesby, Steinkjer og Målselv bare greid det i 50 prosent av sakene.

– Vi mener at barn i større grad må prioriteres i kommunebudsjettene. Som samfunn kan vi ikke akseptere at bostedsadressen avgjør barns utvikling og tilgang til lovpålagte tjenester. Ulikhetene får enorme konsekvenser for barns videre liv, sier Oudmayer.

Hun er likevel glad for å se at så mange kommuner, inkludert flere store byer, har prioritert behandlingsfristen i barnevernssaker i 2020. Det kan indikere at flere kommuner har vært årvåkne i en tid der samfunnet har vært stengt ned.

Lavest totalscore til Nittedal

Av de ti kommunene med laveste totalscore på analysen, finner en kun én liten kommune, Alvdal. Resten er større kommuner med et innbyggertall på mellom 30.000 og 300.000, eller middels store kommuner med mellom 10.000 og 29.999 innbyggere.

Disse ti kommunene har en gjennomsnittlig totalscore for de fem sektorene på 1,78. Landssnittet er 2,77.

Kommunen som tar sisteplassen er Nittedal i Viken. På nest siste plass kommer Giske i Møre og Romsdal og deretter Klepp i Rogaland.

Lavinntektsfamilier blir taperne

Samtidig understreker Unicef at det må tas i betraktning at kulturtilbud for barn og unge har variert sterkt mellom kommunene i 2020 på grunn av pandemien og ulikt regelverk for nedstenging.

Med koronapandemien har også mange flere familier fått lavere inntekt. Kristin Oudmayer frykter at særlig barn i lavinntektsfamilier blir taperne når tjenester for barn og unge prioriteres ned i en del kommuner.

– Vi vet at barn i lavinntektsfamilier er mer sårbare når tilgangen til fellesarenaer som barnehage, skole og fritidstilbud er dårlig, sier hun.

(©NTB)