Ungdomsorganisasjoner jubler for forslag om stemmerett for 16-åringer

Et flertall i valglovutvalget går inn for at 16-åringer skal få stemme ved kommune- og fylkestingsvalg. Ungdomsorganisasjonene jubler.

Valglovutvalget, som ble satt ned i 2017, overleverte sine anbefalinger om en rekke endringer i valgsystemet til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup tirsdag. Der har de som kjemper for å gi ungdommer stemmerett fra de er 16, fått gehør.

– Dette er en historisk dag for demokratiet, sier Isa Maline Isene, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), til NTB.

– Demokratiet vårt blir sterkere jo flere som får delta i det, mener hun.

– Modne nok

AUF-leder Ina Libak mener også dagen er historisk.

– Det er vi som er unge i dag, som må leve lengst med konsekvensene av dagens politiske avgjørelser. Da bør unges stemme bli hørt, sier hun.

Libak mener 16-åringer er modne nok og at de er mer reflekterte når det gjelder falske nyheter og informasjon enn mange andre.

– Ungdom har et stort engasjement, bare se på klimastreikene. Likevel er det debatter for dem som pusher 50 som dominerer. Unge må også få si sin mening og være en del av demokratiet, sier hun.

– Er det en gruppe som er underrepresentert i lokalsamfunnene, så er det ungdom. Derfor er det gledelig at valglovutvalget nå går inn for at unges stemme skal bli hørt. Nå må Stortinget følge opp utvalgets anbefaling, sier leder Andreas Sjalg Unneland i Sosialistisk Ungdom.

FpU imot

Men ikke alle unge ønsker en slik endring velkommen. Fremskrittspartiets ungdomsparti mener stemmeretten bør følge myndighetsalderen.

– Er det riktig at man skal kunne bestemme hvordan kommunen skal styres, men ikke ha lov til å kjøre bil, kjøpe alkohol og ta opp lån? spør FpU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud.

Han mener også det er inkonsekvent at man skal kunne stemme som 16-åring, men ikke kunne stille til valg før man er 18.

Håper flere vil stemme

Sofie Høgestøl, som er medlem av valglovutvalget og i Venstre, håper valgdeltakelsen vil øke dersom stemmerettsalderen senkes.

– I dag er det mange som ikke har stemmerett i lokalvalg før de er ferdige med videregående skole og har flyttet hjemmefra, skriver hun og Venstre-leder Trine Skei Grande i et innlegg i Aftenposten.

De mener terskelen blir lavere om man får stemme første gang i kommunen der man har vokst opp.

Valglovutvalgets anbefalinger blir nå sendt på høring, og fristen for å si sin mening er ikke før ved nyttår. Til forskjell for ved stortingsvalg er stemmerettsalderen ved lokalvalg ikke fastsatt i Grunnloven. Dermed kan Stortinget vedta en lovendring med simpelt flertall og gi 16-åringer mulighet til å delta ved lokalvalget allerede i 2023.

– Et rot

Utvalget, som har vært ledet av Ørnulf Røhnebæk, foreslår også en rekke andre endringer av valgsystemet. Et flertall mener at dagens 19 valgkretser bør bestå, selv om det etter regionreformen bare er 11 fylker.

Det mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er klokt. Men han mener samtidig at regjeringen har lagd et veldig rot.

– Da får vi 19 valgkretser, 11 fylker, 10 fylkesmenn og 12 politidistrikter, påpeker han.

Mindretallet i utvalget vil endre valgkretsene slik at de er i tråd med fylkesgrensene, men at Viken er for stort til å være ett valgdistrikt. De mener også Finnmark må forbli eget valgdistrikt.

Utvalgsmedlem og SV-medlem Heikki Eidsvoll Holmås tilhører mindretallet.

– Vi har tradisjon for at det er sammenheng mellom fylkesgrenser og valgdistrikter. Det vil sikre en bedre representasjon enn dagens valgmodell, sier han, og påpeker at små partier vil få flere representanter med større valgkretser.

Færre fra nord

Flertallet foreslår også en ny måte å fordele stortingsmandatene på. De vil ta valgkretsenes geografiske størrelse ut av beregningen, den såkalte arealfaktoren, og i stedet bare regne med innbyggertall. Vestfold og Akershus vil tjene på denne endringen og få ett mandat hver mer enn de har i dag. Men Finnmark og Nordland vil tape ett mandat hver.

Utvalgsflertallet foreslår for øvrig å senke sperregrensen fra 4 til 3 prosent og at det skal innføres personvalg ved stortingsvalg, slik at man kan gi personstemmer på samme måte som ved kommunestyrevalg.

Forslagene fra valgkomiteen

  • 16-åringer bør få lov å stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, anbefaler flertallet.
  • Valgdistriktene bør være de samme som de gamle fylkene, ifølge flertallet. Det vil si at vi får 19 valgdistrikter fordelt på dagens 11 fylker. Mindretallet ønsker at valgdistriktene i utgangspunktet følger de nye fylkene, men åpner for unntak for Viken og Finnmark.
  • Den såkalte arealfaktoren, som tar hensyn til valgkretsens geografiske størrelse, bør fjernes. Det vil gjøre at Finnmark og Nordland vil tape et mandat hver, mens Akershus og Vestfold får et nytt hver.
  • Sperregrensen for stortingsvalg bør senkes fra 4 til 3 prosent.
  • Det bør innføres personvalg ved stortingsvalg.
  • En klageordning på valgresultatet bør innføres. Høyesterett bør få mulighet til å overprøve stortingsrepresentantenes godkjenning av valg på seg selv.
  • Valgloven bør ha en beredskapshjemmel som gjør at valg kan utsettes eller forlenges, eller det kan arrangeres omvalg, i tilfelle det skulle skje naturkatastrofer, terrorangrep eller andre ekstraordinære hendelser som hindrer en vesentlig del av velgerne i å stemme.
  • Elektroniske valg frarådes, men myndighetene blir bedt om å vurdere å innføre det for folk med funksjonsnedsettelser når løsningene er sikre nok.
  • Flertallet foreslår at stortingsrepresentanter ikke bør kunne utnevnes til statssekretærer eller ansettes som politisk rådgiver.
  • Utvalget vil ikke åpne for suspensjon av stortingsrepresentanter.