Strøm-opprørerne sendt på dør uten nye løfter i kofferten

Mens statsråden lekset opp alt regjeringen gjør for å lette prisbyrden for folk og bedrifter som sliter med rådyr kraft, sto ordførerne i Kristiansand og Stavanger ved siden av ham og ristet på hodet. De var skuffet over svarene de fikk under det drøyt timelange møtet med olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) tirsdag ettermiddag.

– Vi fikk en tale som forsvarer systemet, men det er jo systemet som gir de høye strømprisene, sa ordfører Mathias Bernander (H) i Kristiansand til NTB etter møtet.

– Vi trenger politisk handling i form av strømstøtte og kompenserende tiltak over statsbudsjettet. Det avfeide de blankt, og det skuffer meg veldig, sa han.

Politikere, ordførere og næringslivsledere fra Sør- og Sørvestlandet kom tirsdag til Oslo med flere krav om nye tiltak som skal gi billigere og likere strømpriser i regionen, både på kort og lang sikt. Da de dro hjem igjen, var det med en opplevelse av ikke å ha fått noe av det de krevde – selv om Aasland forsikret om at regjeringen er godt i gang med alt sammen.

– Vi er allerede godt i gang med arbeidet med de konkrete kravene der har satt fram. Det gjelder for eksempel både hvordan vi setter kapasiteten i nettet, sånn at vi får bedre kraftflyt inn i prisområdet NO2 (Sørlandet, red.anm.), og vi tilbakefører flaskehalsinntektene for å dempe prisen i høyprisområdene, sa Aasland.

– Alle tiltakene som er kommet opp, er arbeid vi allerede er godt i gang med, og noe er gjennomført allerede, framholdt han.

Opprør fra sør

Det var duket for «opprør fra sør» og «protest fra sørvest» da delegasjonen fra Agder, Rogaland og Grenland – Norges dyreste strømsone – kom til Stortinget for å møte politikere og senere til departementet for å møte Aasland.

De startet felttoget i Stortingets kjellerstue, hvor både gjester og vertskap tilsynelatende var mer eller mindre enige om at enorme prisforskjeller mellom Sørlandet og resten av Norge er så skadelig og konkurransevridende at de fører til konkurser, fare for utflagging og industridød.

– I løpet av de på de siste 12 månedene har vi i vår prissone betalt 15 prosent mer i gjennomsnitt enn de gjorde i Oslo, 100 prosent mer enn i Midt-Norge og 200 prosent mer enn i Nord-Norge. Og da snakker vi kun om gjennomsnittstall, sa administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen Stavanger.

Med seg hadde han en kort rapport med tiltakene han hevder vil løse problemene, både på kort og på lang sikt:

– Den kortsiktige løsningen er å tilbakeføre flaskehalsinntektene til der hvor de kommer fra. 50 prosent av dem har oppstått i vår prissone, sa han.

Flaskehalsinntektene oppstår når strøm selges fra ett prisområde til et annet og ut av landet. Regjeringen har i 2022 og 2023 fordelt disse inntektene til alle kundene i hele Sør-Norge gjennom redusert nettleie. Aasland poengterte at ordningen forlenges ut 2024.

Statsråden uenig

Statsråden er tilsynelatende heller ikke enig med de såkalte strømopprørerne i at prisforskjellene er så store som de hevder. Under møtet la han blant annet fram en graf som viser at det kun i enkelte perioder – noen uker og måneder – er vesentlige prisforskjeller mellom strømordene NO1 (Østlandet) og NO2.

– Aasland har valgt ut én spesifikk prissone å sammenligne med for å gjøre bildet bedre. Hvis du sammenligner med landet som helhet, ser du at vår prissone har vedvarende høyere priser enn de andre prissonene. Realiteten viser at vi er en nasjon som har veldig forskjellige konkurransevilkår, sier Bernander.

Av andre tall NTB har fått oversendt, framstår det som om prisene i de tre sørligste prisområdene har vært identiske i 2022 og 2023, med unntak av juni, juli og august i fjor og juni, juli, august og september i år.

Det er imidlertid på det rene at Midt-Norge og Nord-Norge gjennomgående har hatt betydelig lavere kraftpriser enn i de sørligste prisområdene helt siden strømprisene skjøt i været halvveis ut i 2021.

Etter tilsynelatende å ha møtt veggen i Olje- og energidepartementet, vurderer Bernander og de andre ordførerne nå å vende skytset mot Næringsdepartementet.

– Kanskje får vi mer gehør i Næringsdepartementet, som skjønner at vi kan ikke ha en nasjon som har så ulike konkurransebetingelser, og at de er mer positive til å jobbe for en kompensasjonsordning for vårt næringsliv, sier Bernander.

(©NTB)