Skolevalg kan avsløre valgtrend

399 videregående skoler deltar i skolevalgene, som starter mandag 20. august og varer til 3. september. Resultatene offentliggjøres fortløpende på nettsiden til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, og landsoversikter kan ventes rundt 28. august. Det endelige resultatet blir klart om kvelden 3. september.

Skolevalget arrangeres etter mønster av det ordentlige valget, og de fleste skolene holder politiske debatter før elevene skal putte stemmeseddelen i urnen.

Tøffere enn TV

-Det er tøft, tøffere enn Redaksjon 21, men jeg gleder meg. Ungdom krever klare og tydelige svar. Politikerspråk egner seg ikke, sier AUF-leder Eva Kristin Hansen. Hun skal delta på to skoledebatter per dag i den mest hektiske perioden.

Ved forrige skolevalg, i 1999, ble SV det største partiet med 19,2 prosents oppslutning. Høyre og Frp hadde 17,9 prosent hver, og Arbeiderpartiet hadde 17,6 prosent. RV fikk 5,9 prosent, KrF 5,7, Senterpartiet 5,5 og Venstre 4,6 prosent.

-Skolevalget gir en pekepinn om trenden ved det ordinære valget, men utslagene er større, sier Knut Kalgraff Skjåk i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Han understreker at skolevalget skal gi kunnskap om det norske politiske systemet og stimulere til valgdeltakelse blant ungdom.

Både ungdom med og uten ordinær stemmerett deltar i skolevalget, og det blir ikke skilt mellom stemmene fra dem over og dem under 18 år.

Sanke stemmer

-Dette er vår fremste mulighet til å sanke stemmer blant velgere under 30 år, sier Unge Høyre-leder Ine Marie Eriksen.

Også hun mener slike debatter er tøffere enn andre:

-Du får veldig umiddelbar tilbakemelding, klapping og buing, og du får uventede spørsmål. I noen tilfeller kan det bli litt vel mye sirkus, der du nesten må stå på stolen og hoppe for å bli hørt, sier hun.

Både Unge Høyre, AUF og Sosialistisk Ungdom har som mål å bli størst i skolevalget. Fremskrittspartiets Ungdom har som mål å bli størst eller nest størst, mens Kristelig Folkepartis Ungdom håper på å doble sin oppslutning, fra 5,7 til 11,4 prosent.

Skole

Skole er et naturlig tema i en skolevalg-debatt, og blir framhevet som hjertesak av alle de fem ungdomspolitikerne NTB har vært i kontakt med. AUF, SU og KrFU trekker dessuten fram miljø og internasjonal solidaritet, Unge Høyre skatt og FpU helse- og kriminalpolitikk.

FpU-leder Bård Hoksrud håper og tror at bråket i Frp og FpU er tilbakelagt. Han tror ikke ungdom er så opptatt av skandalesakene fra i vinter.

SU-leder Kari Anne Moe er ikke bare opptatt av å sanke stemmer, men av å rekruttere nye medlemmer til Sosialistisk Ungdom. Hennes parti vant skolevalget for to år siden.

-Vi skiller oss ut fordi vi ikke bare lover og lover, men sier klart fra hva vi vil prioritere og ikke prioritere, sier hun.

KrFU-leder David Hansen understreker at ungdomspolitikerne skal fremme Kristelig Folkepartis politikk på områder der ungdomspartiet har et annet syn, fordi det er KrF folk stemmer på.

-Vi legger stor vekt på kunnskap om politikken og partiprogrammet. Jeg tror KrFU-ere har mindre spillerom for sleivspark og usannheter enn andre ungdomspolitikere, sier han.