Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) ønsker å innlemme FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) ønsker å innlemme FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.

Arkivfoto: Torstein Bøe / NTB

Lover bedre lovbeskyttelse for personer med nedsatt funksjonsevne

Ni år etter at Norge sluttet seg til FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), vil den nå bli innlemmet i norsk lov.

Norge sluttet seg til CRPD i 2013. Det ble ansett nødvendig med endringer i vergemålslovgivningen og diskrimineringsombudsloven, men ellers ble CRPD gjennomført ved konstatering av at norsk rett allerede var i overensstemmelse med konvensjonen.

– Personer med funksjonsnedsettelse er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern. Jeg er derfor glad for at vi nå går videre i arbeidet med å innlemme CRPD i norsk lov, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) i en pressemelding.

Ekspertvurdering

Å inkorporere FN-konvensjonen i norsk lov vil innebære at konvensjonen vil gjelde direkte som norsk lov, og departementet vil nå innhente en juridisk ekspertvurdering for å ta stilling til hvordan dette bør skje. Ekspertgruppen skal særskilt vurdere innlemmelse i menneskerettsloven.

– Vi vet at personer med funksjonsnedsettelser har utfordringer med å gjennomføre utdanning, noen faller utafor arbeidslivet, og noen møter hindringer for deltakelse i kultur- og idrettsliv. Altfor mange blir også utsatt for mobbing og trakassering. Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme muligheter som alle andre til å delta i samfunnslivet – på like vilkår og uten diskriminerende barrierer, sier Trettebergstuen.

I februar fikk statsråden overlevert 27.600 underskrifter fra personer som krever likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. Flere organisasjoner har vært svært kritiske til at konvensjonen ikke er tatt inn i norsk lov.

– En delseier

– Dette er en viktig delseier for oss, og vi har høye forventninger til regjeringen. Dette vil utgjøre en forskjell for oss som har funksjonsnedsettelse. Trettebergstuen sier at utredningen har som mål at konvensjonen skal få praktiske konsekvenser i folks liv. Det er viktig og helt nødvendig. Det har lenge vært altfor lett å diskriminere oss, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund til NTB.

– For å komme i mål må regjeringen sørge for at konvensjonen blir inkorporert i menneskerettsloven. I den loven finner vi Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen. Det betyr at disse konvensjonene har fått forrang i norsk lov. Hvis norsk lov strider mot noe av det som står i disse konvensjonene, er det konvensjonen vi skal rette oss etter. Å inkorporere CRPD i en annen lov ville vil innebære at andre lover trumfer konvensjonen, forklarer hun.

– Dette er en historisk dag for hele Norge. Regjeringen setter endelig ned en gruppe med en særskilt oppgave å se på hvordan CRPD kan inkorporeres i menneskerettsloven. Dette er et stort og avgjørende steg for rettighetene til funksjonshemmede, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Vurderingen og anbefalingene skal leveres snarest mulig og senest innen utgangen av 2023.

(©NTB)