Koronakrisen: Vil at staten tar mer av regningen

– Den usikkerheten man skaper i en situasjon der man taper milliarder, setter oss i en vanskelig situasjon. Det gjør at vi må se på hvor vi kan kutte i aktiviteten, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) til Kommunal Rapport.

Også han sitter på hjemmekontor.

– Koronakrisen har gjort at byrådet har hevet kompetansen om bruk av digitale verktøy, sier Wilhelmsen.

• Les også:KS tror kommunene kan tape 20 milliarder på korona

Svikt i inntektene

Finansbyråden i Oslo regner med en svikt i kommunenes skatteinntekter alene på 1-1,5 milliarder kroner som følge av korona-krisen.

– Alle kommuner må påregne lavere inntekter. Inntektssiden ser ikke bra ut. På utgiftssiden er det store ekstra kostnader som følge av korona-krisen. Vi har ikke noen god oversikt over hvor dyrt det blir, siden vi foreløpig har vært mest opptatt av å håndtere krisen.

Koronautbruddet fører til store og ekstraordinære utgifter i kommunesektoren knyttet til helseutgifter, smittevern, beredskap og økning i sosialhjelpsutgifter. Permitteringer og økt arbeidsledighet vil gi reduserte skatteinntekter. I tillegg uteblir brukerbetalinger og kollektivinntekter som følge av samfunnets nedstengning.

– Vi kan selvfølgelig spare noe når ting er stengt ned, for eksempel på drift av svømmehaller, men ekstrakostnaden vil trumfe det, sier finansbyråden.

• Les også: Regjeringen må sikre kommuneøkonomien

Ekstraordinære utgifter

Det er ekstraordinære utgifter relatert til korona og finansbyråden regner med et vesentlig redusert økonomisk handlingsrom.

– Det er usikkert hva som blir kompensert og hva som ikke kompensert. Vi må ha budsjetter som går opp. Vi kan ikke finansiere med lånte penger. Utgiftene må matche inntektene. Hvis det ikke er sikkerhet rundt inntektene, fins det ikke noe annet valg enn å ta ned aktivitet og kutte i budsjettene, sier Wilhelmsen.

– Hvordan kan innbyggerne i Oslo merke det?

– Det er det for tidlig å si noe om. Oslo kommune har en solid økonomi og et overskudd som kommer godt med nå. Ingen trenger å frykte at Oslo kommune ikke skal levere gode tjenester, men det blir krevende å finne områder å kutte, slik at vi kan fortsette å levere gode tjenester. Vi kjøper varer og tjenester for om lag 27 milliarder hvert år. Hvis vi må skyve på investeringer eller kansellere anbud, så slår det uheldig ut for næringslivet. Man burde sørge for at kommunene har økonomisk forutsigbarhet til å kunne fortsette å kjøpe varer og tjenester. Vårt ønske er vanlig drift, men når det er så stor usikkerhet, blir vi tvunget til å være forsiktig. Det er veldig uheldig.

– Har staten vært for utydelig?

– Vi har ikke fått tilbakemeldinger om dekning av kollektivtrafikk eller andre brukerbetalinger som bortfaller utover barnehage og aktivitets-skole. Det er neppe lagt opp til full kompensasjon.

– Blir det for mye til bedrifter og for lite til kommuner?

– Jeg skjønner godt at man må ha gode tiltakspakker for næringslivet, men man må ikke glemme at kommunen er en stor aktør. Den sørger for at mange folk er i arbeid. Når man skaper usikkerhet rundt vår økonomi – så må vi begynne å redusere aktivitet. Vi håper at staten kommer på banen fort og sørger for trygghet rundt inntekter og utgifter, slik at vi kan fortsette å levere tjenestene vi skal.

– Hvordan vil en egen krisepakke for hovedstaden se ut?

– Vi ser på alle muligheter for å komme opp med tiltak for å avhjelpe situasjon til nytte for næringslivet, men det aller viktigste er at staten kommer på banen med pakke til kommuner som sørger for sikkerhet rundt kommunens økonomi.

• Les også: Slik fordeles skjønnsmidlene

Begrenset handlingsrom

Han nevner eksempler på tiltak som vedlikeholds-pakke til å stimulere sysselsetting. Staten kunne satt av midler til rådighet til eksempelvis opprustning av kommunale bygg.

– Vi skal gjøre vårt, men handlingsrommet til kommunen er begrenset, særlig i en situasjon der vi ser at inntekter bortfaller. Vårt viktigste bidrag er å gjennomføre det vi har planlagt. Vi skal snu alle steiner, men har ikke verktøy eller lommebok som staten. Vi ber om at staten er tydelig og konkret på hvordan kommunen skal kompenseres. Det aller verste er slik som nå der man antar at det blir store kutt, uten at man vet hva det blir.

– Er det planlagt noen kostnadskutt i kommunen?

– Vi har ingen konkrete planer, men det ville vært uansvarlig ikke å se på det gitt inntektsbortfallet. Vi må planlegge for hvordan vi skal håndtere situasjonen. Vi skal håndtere korona, men budsjetter skal også gå opp. Kommunen blir nødt til å tilpasse utgiftsnivået til inntektene. Når det er et så stort inntektsbortfall, er det klart vi må gjøre noe med utgiftene.

Han påpeker at de allerede flytter på en del ressurser internt i kommunen. En del arrangement faller bort, samt er det trolig at kommunen kan spare på utgifter til eksempelvis renhold. I den andre enden er det mange nye og uforutsette utgifter – eksempelvis til lisenser til dataverktøy og utstyr til hjemmekontor.

Har sendt brev til finansministeren

Byrådet i Oslo har den 26. mars 2020 sendt et brev til finansminister der de ber om at kommunen kompenseres for korona-krisen.

Oslo kommune uttrykket i brevet bekymring for den økonomiske situasjonen, og forventer tydelige signaler fra regjeringen på hvordan kommunene skal kompenseres for ekstraordinære utgifter, skattesvikt og bortfall av brukerinntekter:

1. Kompensasjon for merkostnader som følge av korona-utbruddet i alle sektorer:

Regjeringen har allerede varslet økt rammetilskudd og skjønnsmidler til kommunene som følge av korona-utbruddet, men det vil antakeligvis være behov for langt større bevilgninger for å dekke opp de enorme kostnadene som kommunesektoren har fått som følge av krisen. Det er svært viktig at staten stiller opp med tilstrekkelig kompensasjon i form av skjønnsmidler eller andre typer bevilgninger slik at kommunene ikke må bære dette alene, eller ikke har råd til å sette i gang helt nødvendige tiltak, skriver kommunen.

2. Kompensasjon for skattesvikt:

Avhengig av hvor lenge koronasituasjonen varer kan det bety flere hundre millioner kroner for Oslo per måned. I tillegg vil inntekter knyttet til kapitalinntekter og formuesskatt reduseres betraktelig. Skatteinntekter knyttet til aksjeutbytte og nettogevinst ved salg av aksjer ventes å bli betydelig redusert, og deler av effekten vil komme i 2021 og senere, skriver kommunen.

3. Kompensasjon for bortfall av brukerbetaling 

Bortfall av kollektivinntekter og bompenger utgjør flere hundre millioner kroner i tapte inntekter per måned. Det er kun på barnehage og AKS det er kommet direkte signaler fra staten om kompensasjon for bortfall av brukerbetaling. Det forventes at staten gir kommunene kompensasjon for bortfall av kollektivinntekter og annen brukerbetaling. Det bør også lages en ordning for å kompensere for bortfall av bompengeinntekter slik at store kollektivutbyggingsprosjekter ikke stanser opp, skriver kommunen.

Det haster med å få klare signaler fra regjering og storting om at kommunesektoren vil bli kompensert for merkostnader og bortfall av inntekter på alle sektorer. Dersom slike signaler ikke kommer raskt risikerer man at kommunal sektor blir nødt til å kutte ned på all aktivitet som ikke er samfunnskritisk for å sikre kommuneøkonomien. Det vil etter vår vurdering ikke være en god løsning verken for de ansatte i kommunal sektor, innbyggerne eller næringslivet, skriver kommunen i brevet.