Veksten i frie inntekter må bli langt sterkere

Kommuner og fylkeskommuner står midt i en historisk omstilling. Vi blir dobbelt så mange eldre, og behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig. 

Samtidig blir det færre barn og unge og for første gang i nyere tid – færre i yrkesaktiv alder til å gjøre jobben. Dette er ikke en midlertidig økonomisk utfordring – det er en varig samfunnsendring.

Hvis kommunene skal lykkes med å løse større oppgaver med knappere ressurser, og utvikle gode tjenester for framtiden, må vi ha handlingsrom til å finne gode lokale løsninger. 

Staten må redusere detaljstyringen og gi større lokal frihet. For mange statlige krav, normer og rapporteringer binder opp ressurser og svekker evnen til å prioritere og tenke nytt.

Kommunene har forstått alvoret. Over hele landet omstiller vi tjenester, prioriterer sterkere og utvikler nye løsninger. Vi jobber med teknologi, nye arbeidsformer, bedre organisering og sterkere samarbeid med frivillighet og næringsliv. Omstilling handler ikke om å kutte kostnader, men om innovasjon og evnen til å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Men omstilling skjer ikke av seg selv. Den krever tid, kompetanse, ledelse og økonomisk handlingsrom.

Det er positivt at både regjeringen og Stortinget nå erkjenner at styringstrykket mot kommunene må reduseres. KS har vært en viktig pådriver for dette.

Samtidig som kommuner må se framover og gjennomføre grunnleggende omstillinger i tjenestene, står mange kommuner i en akutt økonomisk krise. Det skyldes særlig høyere kostnadsvekst og høyere rentenivå enn planlagt.

Mange kommuner har tatt tøffe innstrammingsgrep. De har strammet inn på ansatte, tjenester og investeringer. Likevel er utfordringene så store at om lag en tredel av kommunene fikk et negativt driftsresultat i 2025.

Forskjellene mellom kommunene blir også større. Mange kommuner har så stram økonomi at de knapt har kapasitet til å drive nødvendig utviklings- og innovasjonsarbeid. Det er alvorlig, fordi det nettopp er evnen til omstilling som skal sikre bærekraften framover.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 og Kommuneproposisjon 2027 bidrar ikke til å løse disse utfordringene. Veksten i frie inntekter må bli langt sterkere.

I tillegg til å løse de akutte utfordringene i kommuneøkonomien, må nasjonale myndigheter gi kommunene kraft nok til å gjennomføre den omstillingen hele samfunnet er avhengig av. 

Kommuner og fylkeskommuner må få både politisk og økonomisk handlingsrom til å finne gode, effektive lokale løsninger.