En NOU som kommunene har drømt om

Det var svært interessant å være til stede, da Innovasjons- og samskapingsutvalget overleverte sin NOU om «Den nye velferdskommunen» torsdag morgen. 

Dette har vi i Nordre Follo kommune ventet på. Vi har hatt store forventninger og utvalget leverer.

Utredningen peker på en rekke tiltak som vil gjøre det lettere for kommunene å lykkes med den radikale omstillingen vi må igjennom. Den rydder opp i begreper og forestillinger og bidrar til at storsamfunnet kan ta mer ansvar for den utviklingen som nå skjer som selvstendige prosjekter i enkeltkommuner. 

Utvalget kommer også med konkrete forslag til nye modeller for samskaping om velferd – på tvers av kommuner, tjenesteutøvere, innbyggere, sivilsamfunn, ideelle aktører og næringsliv.

Dette er tema som vi har jobbet aktivt med de siste årene, sammen med våre samarbeidspartnere i kommunealliansen (Lillestrøm kommune, Bydel St. Hanshaugen, Drammen kommune og teknologiselskapet Nyby).

Det gleder oss å se at utvalget har brukt de erfaringene vi har gjort oss, og brukt dette inn i strategisk utviklingsarbeid for kommunenes fremtid.

Denne utredningen kan utgjøre en stor forskjell for kommunene. Alle som bryr seg om Kommune-Norges framtid, burde trykke den til sitt bryst.

Norske kommuner står under sterkt press. Vi må sikre at vi fortsatt har kapasitet til å gi gode tjenester i en tid med begrenset økonomi og manglende tilgang på arbeidskraft. Skal vi ha en robust økonomi og en kommune som står støtt inn i fremtiden, må vi ta et skikkelig grep. Slik vi driver kommunene i dag, er ikke bærekraftig.

Dette tar Nordre Follo på alvor og vi har begynt på jobben: Innen 2028 skal vi ha utviklet og tatt i bruk en ny modell for fremtidens velferdssamfunn. Vi skal skape fremtidens velferdsmodell, fordi vi ikke har råd til å la være. Det er et stort mål for en kommune, men vi tror vi skal klare det, hvis vi får den drahjelpen som foreslås.

Vi ønsker å fortsette og forsterke vår innsats med innovasjoner som fører til mer bærekraftig kommuneøkonomi, mer samskaping og oppgavedeling og mindre utenforskap. Derfor er det lett for oss å stå helhjertet bak anbefalingene til utvalget.

Vi merker oss fire elementer i utredningen som vi virkelig heier på.

1. Et nasjonalt skaleringsfond

Gode løsninger stopper ofte opp etter pilotfasen, fordi det mangler finansiering til å ta dem i bruk i stor skala. Vi trenger et nasjonalt fond som dekker kostnadene ved å innføre dokumentert effektive løsninger i mange kommuner samtidig. Vi må sørge for at hele landet kan få glede av det som skjer lokalt.

2. Fra fragmentering til forutsigbar satsing

Dagens mange små tilskuddsordninger binder opp kapasitet i søknader og rapportering både i stat og kommune, i stedet for faktisk endring. Et samlet, langsiktig program gir kommunene trygghet til å bygge varige løsninger og prioritere gjennomføring. Vi trenger langsiktighet som gjør det mulig å investere i endring – ikke bare teste i små forsøk.

3. Ett felles samfunnsoppdrag

Bemanningskrise og utenforskap henger tett sammen, men håndteres i dag hver for seg. Et felles samfunnsoppdrag med tydelig statlig forankring vil gi bedre samordning og utløse gevinster på tvers av sektorer. Når vi ser utfordringene i sammenheng, kan vi også løse dem mer effektivt.

4. Reelt handlingsrom for kommunene

Selv med gode planer stopper utviklingen opp hvis regelverk, finansiering og marked står i veien. Kommunene trenger større fleksibilitet, bedre virkemidler og praktisk støtte for å gå fra pilot til drift. Vi har viljen og kompetansen – nå må vi få handlingsrommet som gjør resultater mulig.

Norske kommuner har kompetansen og denne rapporten er verktøykassen vi trenger.

Nå er det opp til Stortinget om vi kan få lov til å bruke verktøyene.