Det er nødvendig med statlig bistand, men også at kommunen selv tilpasser seg en situasjon med vesentlige endrede økonomiske rammebetingelser, sier finansdirektør Olaf Løberg i Trondheim kommune.

Det er nødvendig med statlig bistand, men også at kommunen selv tilpasser seg en situasjon med vesentlige endrede økonomiske rammebetingelser, sier finansdirektør Olaf Løberg i Trondheim kommune.

Foto: Jonas Frøland / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Korona-krisen: Trondheim jakter på innsparinger

Finansdirektøren i Trondheim mener kommunen må snu alle steiner i jakten på innsparinger. Torsdag ble formannskapet orientert om forslag til kutt og tiltak som skal stimulere næringslivet.

– De økonomiske rammebetingelsene er radikalt endret for alle kommuner. Staten må kompensere kommunene for bortfall av inntekter og økte utgifter. Samtidig anser Trondheim kommune at også kommunen selv må snu alle steiner for om mulig å spare kostnader som kan benyttes til å saldere inntektsbortfall og kostnadsøkninger som staten ikke fullt ut kompenserer, sier finansdirektør Olaf Løberg til Kommunal Rapport.

KS har beregnet at ekstrakostnadene kan bli på 17 til 22 milliarder kroner for hele kommunesektoren. Dette er basert på foreløpige og usikre anslag.

Vil spare på tiltak

Korona-krisen gir lavere aktivitetsnivå og økte kostnader på flere områder.

Økte kostnader innenfor helse og velferd, lavere skatteinntekter og lavere avkastning fra kraftfondet utgjør de største utgiftene, skriver finansdirektøren i et notat til formannskapet.

I orienteringen til formannskapet heter det at kommunen forventer å spare «ikke ubetydelige beløp» på en rekke tiltak som ble presentert for formannskapet torsdag. Olaf Løberg ønsker ikke å spesifisere hvor mye kommunen kan spare inn før det har vært en «god dialog med tillitsvalgte om gjennomføring av tiltakene».

Må tilpasse seg

«Det er nødvendig med statlig bistand, men også at kommunen selv tilpasser seg en situasjon med vesentlige endrede økonomiske rammebetingelser», fortsetter han.

Ifølge Olaf Løberg er de viktigste innsparingstiltakene redusert bruk av vikarer på andre områder enn de som direkte påvirkes av korona-krisen, redusert bruk av overtid og reduserte rammer for reiser, seminarer og kursvirksomhet.

– Hvor mye skal Trondheim finansiere, versus staten?

– De kommunale innsparingene utgjør dessverre en svært liten del av samlede inntektsbortfall, kostnadsøkninger og finansielle tap. Staten må finansiere det aller meste av dette, sier Løberg.

Han karakteriserer tiltakene som nødvendige.

– Innsparingstiltakene bidrar til mer forsvarlig økonomistyring i kommunen. Tiltakene er nøytrale i forhold til den krisen næringslivet gjennomlever. Kommunen ønsker å ta en tydelig rolle som bidragsyter i å øke aktivitetsnivået i næringslivet, men finansiering av dette må skje gjennom at staten kanaliserer stimuleringsmidler via kommunene. Trondheim kommune har identifisert en lang rekke prosjekter som kan iverksettes dersom kommunen settes finansielt i stand til det, sier han.

Kommunedirektøren vil legge fram en sak til møte 28. april i formannskapet, satt som bystyret, om innsparingstiltak som krever politiske vedtak. I forbindelse med behandling av første økonomirapport i slutten av mai kommer forslag om hvordan kommunen skal oppnå budsjettbalanse i 2020.

Vil stimulere næringslivet

Finansdirektøren mener at korona-epidemien medfører stor risiko for konkurser og arbeidsledighet, og med en mulighet for en langsiktig dyp resesjon. Dette gjør at både stat og kommuner må strekke seg langt for å stimulere økonomien, skriver han i notatet.

Kommunen skal blant annet utarbeide en liste over prosjekter som raskt kan igangsettes dersom det kommer ekstraordinære statlige midler. Kommunen skal også gi betalingsutsettelse der det er aktuelt. Det innføres gratis gate-grunnsleie og omsetningsavgiften på alkoholholdig drikke frafaller ut august 2020 for kultur-, arrangement- og serveringsvirksomhet.