Konkurranseutsatte, kommunalt eide avfallsselskap skal kunne nyte godt av de økonomske tiltakspakkene, mens de som ikke er det, ikke kan regne med statlig drahjelp, sier den midlertidige loven som snart skal vedtas. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Konkurranseutsatte, kommunalt eide avfallsselskap skal kunne nyte godt av de økonomske tiltakspakkene, mens de som ikke er det, ikke kan regne med statlig drahjelp, sier den midlertidige loven som snart skal vedtas. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

 
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kommunalt eide selskaper utenfor krisepakkene

Redningspakkene for det private næringslivet når ikke alle kommunalt eide selskaper. Samfunnsbedriftene er bekymret - og foreslår tiltak.

Bekymringen er ikke blitt mindre etter at proposisjonen til «Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall...» gikk gjennom statsråd på fredag. Etter alle solemerker å dømme skal den vedtas av Stortinget i morgen, tirsdag.

Regulerer de økonomiske korona-tiltakene

Den midlertidige loven regulerer regjeringens økonomiske tiltak under korona-pandemien og omfatter «bedrifter som opplever et betydelig fall i omsetning på grunn av virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført i Norge». Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs.

Kun de konkurranseutsatte skal få

I den midlertidige loven gjøres det klart hvem som er berettiget til økonomiske tilskudd, og hvem som ikke er det. Kommunale og fylkeskommunale bedrifter som ikke er konkurranseutsatt, er ikke det, går det fram av lovteksten:

«Foretak som er heleid av stat, fylkeskommune eller kommune og hvor hoveddelen av virksomheten, målt i omsetning, ikke er i konkurranse med andre, bør... ikke omfattes.»

Konkurranseutsatte, kommunalt eide selskaper derimot, skal kunne få økonomisk kompensasjon for den økonomiske svikten på grunn av korona:

«Foretak som er heleid av stat, fylkeskommune eller kommune og hvor hoveddelen av virksomheten, målt i omsetning, er i konkurranse med andre, bør omfattes av ordningen.»

Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene, er redd for at en rekke kommunalt eide bedrifter ikke nås av myndighetenes økonomiske krisetiltak. Foto: Jill Johannessen

Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene, er redd for at en rekke kommunalt eide bedrifter ikke nås av myndighetenes økonomiske krisetiltak. Foto: Jill Johannessen

Ikke glem de kommunale selskapene

– Mange av de  kommunalt eide bedriftene har store utfordringer under koronakrisen, og det er viktig at de ikke faller mellom to stoler i krisehåndteringen, understreker Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift).

Samfunnsbedriftene organiserer 530 bedrifter med samfunnskritiske funksjoner, blant annet innen energi, avfallshåndtering, havn og brann/redning. Organisasjonen har nylig gjennomført en undersøkelse hvor 160 medlemmer har meldt inn sine utfordringer.

– Mange av våre medlemmer har fått beskjed om at de ikke er omfattet av kontantstøtten som er rettet mer mot det private næringsliv. Vi mener det er viktig at flere av dem blir inkludert, eller at de får oppmerksomhet i andre tiltak for å dempe konsekvensene av koronakrisen, poengterer Brevik.

Tre forslag til løsning

I løpet av helga har Samfunnsbedriftene derfor spilt inn flere forslag for stortingskomiteene, i håp om å få gjennomslag for økonomiske tiltak også for kommunalt eide bedrifter. Organisasjonen tar høyde for flere scenarioer, og at flere økonomiske krisepakker trolig vedtas også etter påske.

Her er Samfunnsbedriftenes forslag i korte trekk:

  • Gjøre tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall mer fleksibel slik at kommunalt eide selskaper får større adgang til ordningen.
  • Opprette en egen tilskuddsordning for kommunalt eide selskaper som taper store inntekter som følge av koronakrisen.
  • Gi kommunene tilgang på midler/garantier som er øremerket tiltak for kommunalt eide selskaper, slik at kommunene kan bistå som gode eiere for disse.

Øivind Brevik er særlig opptatt av at «krisepakkene ikke ser seg blinde på eierskap»:

– Selv om kommunene står som eiere, vil mange av dem ha mer enn nok med å dekke inn sine egne tapte inntekter og økte kostnader i lang tid etter denne krisen. Den skiller ikke mellom privat og offentlig eiermodell, og da bør heller ikke krisepakkene gjøre det, mener han.

Ingen automatikk i hjelp fra kommunal eier

Mens noen av Breviks medlemsbedrifter har en sikring ved å være organisert som en del av kommunene, er det ikke gitt at selvstendige kommunalt eide selskaper automatisk vil få dekket økonomiske tap fra sine eierkommuner, understreker direktøren. 

– Selv om vi opplever at mange kommuner føler stort ansvar gjennom sitt eierskap, er det ikke usannsynlig at de først retter oppmerksomheten mot økonomiske utfordringer i egne etater, mener Øivind Brevik.

Slik rammes kommunale bedrifter

Her er noen eksempler på hvordan koronakrisen rammer ulike kommunale selskaper.

Avfallsselskaper: Noen kommunale avfallsselskaper er opprettet for å ha en viss konkurranse med private aktører. Disse bedriftene er organisert og drives på samme måte som de private. Kommunale selskaper kan gi viktige bidrag til sysselsetting gjennom karbonlagringstiltak, men også ved å fremskynde investeringsbeslutninger om anlegg for sortering av plast og annet avfall.

Havner: Mange havner opplever at inntekter fra persontransport har falt dramatisk etter innreiseforbudet. Samtidig får mange aktører som opererer i havnene økonomiske problemer. De ber dermed om reduserte vederlag og kostnader. Ifølge en undersøkelse fra Norske Havne forventer havnene inntektstap på nærmere én milliard kroner.

Eiendomsselskaper: Flere kommunale eiendomsselskaper mister inntekter og kommer dårligere ut enn private aktører som er omfattet av regjeringens krisepakke. De kommunale selskapene har ofte som formål å leie ut til de som er dårligere stilt.

Kultur og idrett: Store kommunalt eide konserthus, museer, idrettsanlegg, svømmehaller og helsesportsentre er blant medlemmene som måtte stenge dørene for tre uker siden. Også de har alle løpende faste kostnader. Enkelte melder om tapte inntekter på 90 prosent.

Parkering: Kommunalt eide parkeringsselskaper rapporterer om inntektssvikt på 50–95 prosent.

Brann og redning: Brann- og redningstjenester opplever indirekte effekter av koronakrisen ved at investeringer i nødvendig utstyr nå blir 20-30 prosent dyrere på grunn av svakere kronekurs. Det gjør store utslag når en fullt utstyrt brannbil kan koste drøye fire millioner kroner. Dette er kostnader som må hentes hos eierkommunene.

Kraftselskaper: Flere medlemmer rapporterer om stadig flere kunder som har betalingsutfordringer, både bedrifter og privatkunder. Å kutte strømmen er et dårlig alternativ. For å unngå at utestående fordringer blir en  økonomisk risiko for energiselskapene, må det utvikles en god ordning for dekning av faste regninger for utsatte bedrifter, mener Samfunnsbedriftene.