Høyt spill i Tromsø

Økonomisk kontroll: 2

Rådmannen i Tromsø har fått politikerne med på å bygge nytt rådhus, bibliotek og kino til 522 millioner kroner. Prosjektet nytt rådhus er ikke bare ansett som selvfinansierende. De store besparelsene med samlokalisering av kommuneadministrasjonen skal også finansiere ny kino og bibliotek!

«Renter og avdrag tilknyttet rådhusprosjektet dekkes inn i sin helhet av innsparinger (samordning i administrasjonen, reduserte leiekostnader osv.) og husleie fra Tromsø Kino i økonomiplanperioden», skriver rådmann Wenche Bergmo.

Fantastisk. Jeg har aldri sett noe lignende optimistisk regnestykke. Blant annet skal 40 stillinger spares inn. Hvis dette går bra, bør rådmannen i Tromsø få Nobelprisen i økonomi.

Og hva hvis det ikke går bra? Tromsø kommune har en sunn driftsøkonomi, men mye gjeld. Rådmannen mener selv at det er et etterslep i bygningsvedlikeholdet på 1,2 milliarder kroner. En tredel av investeringsbudsjettet i 2002 er «strakstiltak», det vil si brannslokking for å holde kommunale anlegg i drift. Rådmannen oppgir ikke eventuelle driftsreserver, så de er sikkert null.

Inntekter, rentekostnader og vekstkostnader virker nøkternt budsjettert. Finansielle nøkkeltall mangler. Kommunen venter seg en fordobling av avkastningen på kraftpengene sine i årene som kommer. Det gjør alle energikommuner.

Enkelhet: 3

Tromsø-budsjettet er på 80 sider, pluss et eget vedlegg med sektorenes bidrag. Det er ikke en side for mye. Tromsø har store økonomiske problemer, stor folketallsvekst og er midt inne i en gedigen omorganisering. Rådmannen forsøker også å gjøre dokumentet til mer enn et opplegg for å saldere budsjettet. Blant annet er det interessante avsnitt om den demografiske utviklingen og om arbeidsmiljøet i kommunen.

Dokumentet er likevel vanskelig tilgjengelig enkelte steder på grunn av økonomitekniske utlegninger. Det er ikke spesielt for Tromsø-budsjettet. Men det er tankevekkende hvor mye mer leserne får vite om finansene enn for eksempel om resultatene i grunnskolen, der storparten av pengene brukes.

Nytteverdi: 3

Tromsø har ikke innført noe i nærheten av balansert målstyring. Det meste i budsjettet dreier seg om å få regnestykket til å gå opp. Det er litt skuffende i en storby som Tromsø. Det er vanskelig ut fra teksten å vurdere hvor nedskjæringer blør minst og hvor nøden er størst.

Rådmannen gir likevel litt hjelp til dem som skal prioritere. I vedlegget til budsjettet er det laget lister over ikke prioriterte investeringsprosjekter. Det er nyttig. Det er dessuten brukt en del nøkkeltall rundt om i dokumentet. Det er gjort spesielt godt rede for utfordringene i barnehagesektoren. Situasjonen innen eldreomsorgen virker svært uklar.

I en vekstkommune som Tromsø er det helt nødvendig å fange opp vekstkostnadene i økonomiplanen. Det klarer rådmann Bergmo. Veksten i folketallet i planperioden i ulike deler av byen er beregnet. Koblingen mellom kommunens arealplan og investeringsbudsjett er tydelig. Det ser ut til at kommunen tar konsekvensen av folketallsveksten i grunnskolen og i eldreomsorgen, men ikke i barnehagesektoren.

Samlet vurdering: 3

Tromsø kommune tar meget store sjanser i økonomiplanen for 2002-2005. På papiret har kommunen driftsoverskudd de neste fire årene, men det kan fort snu seg. For det første skyver kommune foran seg et voldsomt vedlikeholdsproblem. Det er farlig, når man allerede er forgjeldet til over skorsteinen. For det andre satser kommunen på mirakler ved å tro at rådhusbygging skal gi netto inntekter.

På meg virker budsjettet overoptimistisk. Ordfører Røde-Hermans ambisjoner om å gjøre Tromsø til kulturby nr 1 er i ferd med å bli en dyr fornøyelse.

Fra nyttår fikk Tromsø ny rådmann. Stein Rudaa får nok en spennende jobb.