Flere elever bør velge yrkesfag, mener Høyre. Partiet foreslår bedre rådgivning og et obligatorisk yrkesfaglig valgfag som en del av sin ungdomsskolereform.

Flere elever bør velge yrkesfag, mener Høyre. Partiet foreslår bedre rådgivning og et obligatorisk yrkesfaglig valgfag som en del av sin ungdomsskolereform.

Foto: Lise Åserud / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Høyre vil ha flere ungdommer inn på yrkesfag

Et ekstra år på ungdomsskolen, yrkesfag som obligatorisk valgfag og en tverrfaglig prosjektoppgave er blant Høyres 80 forslag for å forbedre ungdomsskolen.

– Mange opplever at ungdomsskolen er for teoretisk og innrettet mot studiespesialisering, sier utdanningspolitisk talsperson Jan Tore Sanner i Høyre til NTB.

Tirsdag la partiet fram sitt forslag til ungdomsskoleform.

Høyre foreslår blant annet at kommuner bør kunne teste ut å flytte ett år fra barneskolen til ungdomsskolen, slik at det blir seks barneskoleår og fire på ungdomsskolen.

Fire år på ungdomsskolen er et grep Høyre mener kan gi mer tid til å venne seg til krav og fagoppdeling.

– Det å starte litt tidligere på ungdomsskolen gjør at man venner seg til forventningene, sier Høyre-leder Erna Solberg til NRK.

Mer naturfag

Blant de øvrige forslagene er å øke antall naturfagstimer med en time i uka på 8.–10. trinn og å gi elevene på 9. og 10. trinn mulighet til å velge mellom mer teoretisk eller praktisk tilnærming i matematikk.

Det foreslås å innføre et nasjonalt fraværsregister og innføre fraværsføring fra første trinn på grunnskolen.

I tillegg vil Høyre innføre en tverrfaglig prosjekteksamen.

Flere til yrkesfag

Blant tiltakene er grep som skal hjelpe tenåringene til å velge rett linje på videregående – og gjerne yrkesfag.

En av fem elever fullfører ikke videregående i løpet av fem-seks år. Høyre vil ha dette tallet ned, og Sanner tror en del av løsningen er at flere får hjelp til å velge rett kurs.

– Det er åpenbart mange elever som ikke får god nok veiledning og rådgivning før de bestemmer seg for studiespesialisering eller yrkesfag. Jeg tror det bidrar til at færre velger yrkesfaglig studieretning, sier Sanner.

Partiet vil at alle på ungdomsskolen skal ha et obligatorisk valgfag som tilsvarer en yrkesfaglig studieretning. Det kan gjøres i samarbeid med de videregående skolene eller med lokalt næringsliv, ifølge Sanner.

Andre bør gi råd

Høyre foreslår også at de videregående skolene og fylkeskommunen tar over ansvaret for gi ungdomsskoleelevene karriereråd.

– Rådgiverne på videregående skole vet mer om mulighetene der. Det blir for fragmentert med én rådgivningstjeneste på ungdomsskolen og en annen på videregående, mener Sanner.

Han mener det også kan være behov for å styrke kompetansen til rådgiverne.

Sanner påpeker at det har vært en positiv utvikling og at over halvparten velger yrkesfag nå. Men han ønsker at flere skal velge dette framfor studiespesialisering. Det vil også sikre næringslivet fagarbeiderne de trenger.

Matte og skriving

Da Høyre styrte skolesektoren, var mantraet «grunnleggende ferdigheter»: Det vil si lesing, skriving og regning. Sanner avviser at dette fokuset kan ha bidratt til at skolen er blitt for teoretisk. Han mener at de nye læreplanene legger til rette for at undervisningen skal være mer praktisk og variert, og oppfordrer skolene til å utnytte mulighetene.

– Jeg ser ingen motsetning mellom å vektlegge grunnleggende ferdigheter og samtidig legge til rette for mer praktisk og variert undervisning. Grunnleggende ferdigheter er døråpneren for alle fag, også yrkesfag, sier den tidligere kunnskapsministeren.

Dagens kunnskapsminister, Tonje Brenna (Ap), er ikke imponert.

– Høyres ungdomsskoledokument bommer på de største utfordringene i ungdomsskolen. Her er det flere gamle Høyre-forslag som blir fremmet på nytt, skriver hun i en epost til NTB.

(©NTB)