"Hiv o'hoi, snart er skatten vår"

For frivillige trenger jo ikke bare være voksne. Å invitere barn og unge til sykehjemmene er noe de eldre setter pris på. På dagsenteret til Cathinka Guldberg-Senteret har de fast kontakt med den nærmeste barnehagen. Én gang i måneden kommer de på besøk.

- Ja, her er det glede, sier en dame i kafeen.

To guttunger farer hoiende forbi. Sykehjemmet har lange løpeflater og mange rare stoler det går an å gymme i.

- Det er så gøy når de kommer. De synger med hele kroppen, sier Ragnhild Røed, som besøker dagsenteret tre dager i uken.

Barnehagebarna har med seg fargeblyanter og ark - det skal tegnes. De gamle får tegninger. Ingrid Myhre får nok til å tapetsere hele soveværelset. Og det passer bra. For hennes eget barnebarn er voksent og lager slett ikke tegninger mer.

Besøket varer en times tid. Etter saft og kjeks må ungene røre seg. Da passer det å avslutte visitten.

Vennskapskontakt

- Vi har både denne vennskapsbarnehagen og en vennskapsskole. Skolen skal komme om noen dager og framføre et stykke fra Astrid Lindgrens verden, forteller frivillighetskoordinator Eli Landro.

Hun har rekruttert rundt ti frivillige, i tillegg til skolen og barnehagen. Én av dem er Inger-Elisabeth Tronvik. Tronvik så en annonse i avisen som spurte «Har du litt tid?» Og det hadde Tronvik. Hun er bibliotekar, har vært en stund uten jobb og ville prøve å gjøre noe helt annet.

- Jeg kommer to dager i uken på dagsenteret og er her to-tre timer. Jeg synes det har vært lærerikt. Ikke visste jeg noe særlig om hvordan sykehjem drives, og ikke visste jeg så mye om hvordan det er å være gammel. Det har jeg fått innblikk i nå, sier Tronvik.

På dagsenteret hjelper hun til med praktiske ting. Hu skjenker kaffe og serverer, arrangerer spørrekonkurranser, selger lodd og lytter.

- Å lytte er det viktigste. Å ha tid til å høre på dem, selv om du kanskje har hørt det sammen flere ganger før. Og så må jeg løse opp i flokene i nøstene, ler Tronvik.

Snart skal hun begynne å arbeide på dagtid igjen, men hun vil fortsette som frivillig ved kulturarrangementene på kvelden.

- Jeg synes det har vært fint å ha noe fast å gå til, sier Tronvik.