Streikende lærere utenfor Kommunenes Hus i 2014, da det sist var streik i kommunesektoren.

Streikende lærere utenfor Kommunenes Hus i 2014, da det sist var streik i kommunesektoren.

Foto: Tone Holmquist
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Forsker om lærerkonflikten: Historisk sett lite å tjene på streik

De streikende lærerne kan trolig vente seg magert utbytte – enten de klarer å tvinge KS tilbake til forhandlingsbordet eller staten griper inn med lønnsnemnd.

– Historisk sett oppnår man lite, sier forsker Kristine Nergaard ved Fafo til NTB.

For en uke siden gikk startskuddet for det som trolig blir en langvarig streik i skolesektoren. Når Utdanningsforbundet slutter seg til streiken 20. juni, vil 48 lærere ha lagt ned arbeidet. De skal holde kampgløden i live til over sommerferien. Da skal antatt massive opptrappinger gjøre lærerstreiken merkbar for elever, lærere og foreldre.

Hvis staten finner behov for å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, tyder erfaring fra tilsvarende situasjoner at lærerne kommer til å få den tariffavtalen de har sagt nei til.

Og skulle de klare å få arbeidsgiversiden tilbake til forhandlingsbordet før det går så langt, er det liten tradisjon for at de kommer til å få noe særlig i lønnsøkning.

– Vanskelig å få gjort noe

– Det historien forteller oss, er at hvis man blir enige med arbeidsgiver, så er de i hovedsak ikke penger man oppnår i årets oppgjør. Men partene kan for eksempel bli enige om å sette ned et utvalg som skal se på tingene de ønsker å gjøre noe med i neste oppgjør, som urimelige lønnsforskjeller, sier Nergaard, som understreker at det kan komme «noe reelt» ut av slik utvalg og at en slik løsning ikke forstyrrer enigheten i årets oppgjør.

– Men det er veldig vanskelig å få gjort noe med årets oppgjør, sier Nergaard.

Hun poengterer dessuten at lærerne har sagt nei til et meklingsresultat som samtlige av de andre forbundene i kommuneoppgjøret (KS-oppgjøret) har akseptert. Det i seg selv gjør det vanskeligere for lærerne å tvinge fram større innrømmelser fra KS gjennom en streik.

Hvis lærerne skulle få et høyere lønnstillegg enn det som ligger i skissen, vil de andre LO-, Akademiker- og YS-forbundene kunne benytte seg av reforhandlingsklausulen som er tatt inn i avtalene, og kreve å få det samme.

Sa nei på overtid

Etter lange runder på overtid 24. mai, valgte Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Skolenes landsforbund i sterkt kritiske ordelag å avvise meklerens skisse til løsning i kommuneoppgjøret.

Alle de andre forbundene og sammenslutningene takket ja til skissen, som hadde en ramme på en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,84 prosent. Det hører med til historien at forbundene som sa nei i kommuneoppgjøret, valgte å akseptere skissen de ble forelagt i Oslo, som er et eget tariffområde.

Lærerstreiken har pågått i én uke, men siden sommeren står for døren og en omfattende konflikt vil merkes i liten grad, har forbundene gått svært forsiktig til verks innledningsvis. Det kommer trolig kraftige opptrappinger rundt skolestart i august, såframt det ikke har vært en avgjørende tilnærming mellom partene i mellomtiden.

  • Utdanningsforbundet tar ut 45 medlemmer, 40 av dem ved Gimle oppveksttun skole i Bergen, fra 20. juni. Varsler opptrapping etter sommerferien.
  • Skolenes landsforbund har tatt ut tre medlemmer ved Olsvik skole i Bergen i første omgang, men varsler opptrapping ved skolestart over sommeren.
  • Norsk Lektorlag erklærte streik fra og med 8. juni, men har utsatt streikeuttaket.

Hevder lærerne taper

– Vi er likevel i streik som organisasjon, og streiken trappes opp ved skolestart, sier forbundsleder Helle Christin Nyhuus i Lektorlaget.

Lærerne, med Utdanningsforbundet i spissen, reagerte kraftig på oppgjørets fordelingsprofil som de mente ga mer til enkelte grupper på bekostning av deres lønnsutvikling.

– I Oslo fikk de samme ramme som resten av Kommune-Norge, men der ble lærergruppene prioriterte. KS valgte å prioritere andre grupper, og må bære ansvaret for streiken. Den kunne vært unngått dersom KS mener alvor med at «hele laget skal med». De sier samtidig at dersom noen skal få mer, så må andre få mindre. Problemet er at de som får mindre, er oss – hver gang, sier Handal.

KS-leder Tor Arne Gangsø bekrefter at det er gjort prioriteringer mellom gruppene og poengterer at alle ikke kan prioriteres.

– Jeg konstaterer at de yrkesgruppene i kommunal sektor som har den høyeste lønna også er de som klager mest, og som nå kommer i en situasjon der det blir konflikt, sa Gangsø på Dagsnytt18 bare timer etter at bruddet var et faktum.

(©NTB)