Unios Steffen Handal og forhandlingsleder for KS Tor Arne Gangsø ble ikke enige. Handal varsler lærerstreik.

Unios Steffen Handal og forhandlingsleder for KS Tor Arne Gangsø ble ikke enige. Handal varsler lærerstreik.

Foto: Tone Holmquist
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Utdanningsforbundet varsler lærerstreik om to uker

Det er enighet i lønnsoppgjøret, men Utdanningsforbundet er ikke fornøyd, og varsler lærerstreik om to uker.

– KS strakte seg så langt det er forsvarlig, og vi er glad for at LO, Unio, YS og Akademikerne anbefaler Riksmeklerens forslag til løsning. Resultatet bidrar til at kommunene fortsatt kan tilby gode tjenester, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.

13 timer på overtid er resultatet av meklingen i kommunesektoren at KS og de fire forhandlingssammenslutningene har anbefalt forslaget fra Riksmekleren med en ramme på 3,84 prosent.

LOs Mette Nord er fornøyd med oppgjøret.

– Vi har fått løftet hele laget, og dette oppgjøret verdsetter alles arbeid, sier Nord.

YS og Akademikerne godtar oppgjøret, men Unios forhandlingsleder Steffen Handal kan med en gang si at dette oppgjøret kommer ikke hans medlemmer å godta. Det betyr i så fall en lærerstreik senere. Han anklager KS for å være en dårlig arbeidsgiver.

Stemte blankt

Utdanningsforbundet stemte formelt blankt til løsningen, og dermed ble en storstreik nå forhindret.

– Spillereglene er slik at dersom Utdanningsforbundet hadde stemt nei, ville det medført at alle medlemsorganisasjonene i Unio måtte gå ut i streik nå, sier Handal.

Han mener imidlertid det er svært sannsynlig at sentralstyret i Utdanningsforbundet vil si nei til resultatet av meklingen.

Forbundet kommer på til å tre ut av enigheten og ta ut sine medlemmer i streik så fort fredsplikten er over om rundt to ukers tid, opplyser Unio til NTB.

Flere sier nei

Også Skolenes Landsforbund vender tommelen ned for den fremforhandlede løsningen, og varsler streik om 14 dager. Lektorlaget sier også nei. Skissen gir ikke tilstrekkelig reallønnsvekst og etterslepet er for stort, ifølge leder Helle Christin Nyhuus i Norsk Lektorlag.

– Vårt sentralstyre skal i samråd med fylkeslederne ta stilling til riksmeklerens forslag, sier hun.

Når Unio som hovedsammenslutning likevel velger å si ja til meklerens skisse, er det blant annet fordi den gir økt begynnerlønn, prioriterer dem med lang ansiennitet og henter inne noe av lønnsetterslepet i offentlig sektor.

– I tråd med frontfaget

LO kommunes leder Mette Nord legger vekt på at avtalen er i tråd med frontfagsmodellen. Hun sier at ramma i kommuneoppgjøret er høyere enn ramma i årets frontfagsoppgjør, fordi avtalen tar inn etterslep fra lønnsoppgjøret i fjor. Da kom kommuneansatte dårligere ut enn ansatte i industrien.

Meklingen har vært «ekstremt krevende», medgir Tor Arne Gangsø i KS.

– Vi mener partene i fellesskap har klart å ivareta viktige krav fra alle partene, og har blant annet fått på plass både økte tillegg for kvelds- og helgearbeid, og ekstra kronetillegg for noen stillingsgrupper med lang utdanning, hovedsakelig lærere. Jeg er svært fornøyd med at konstruktiv mekling har ført til en løsning som er anbefalt av alle, sier Gangsø.

Steffen Handal i Unio (f.v.), Tonje Leborg i Akademikerne, Mette Nord i LO kommune, Tor Arne Gangsø i KS og mekler Torkjel Nesheim etter at meklingen var over.

Steffen Handal i Unio (f.v.), Tonje Leborg i Akademikerne, Mette Nord i LO kommune, Tor Arne Gangsø i KS og mekler Torkjel Nesheim etter at meklingen var over.

Foto: Tone Holmquist

Akademikerne fornøyd

Anne-Gro Årmo og Bjørn Are Sæther har representert Parat i YS' forhandlingsutvalg med KS. Begge glade for å ha kommet fram til en løsning.

– Med en ramme på 3,8 prosent ligger vi noe over årets frontfagsoppgjør, det var viktig for oss, i og med at KS kom noe dårligere ut enn frontfaget i fjorårets oppgjør, sier Anne-Gro Årmo, som til daglig er forbundsleder for Tannhelsesekretærenes Forbund.

For de fleste av Akademikernes medlemmer, bortsett fra lektorene, gjennomføres lokale kollektive forhandlinger på den enkelte arbeidsplass som vanlig utover året. Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvordan dagens sentrale lønnssystem fungerer for å rekruttere og beholde kompetanse. Det er Akademikerne fornøyd med.

– Lokale kollektive lønnsforhandlinger gjør at arbeidsgivere kan bruke lønn for å både beholde kompetente folk og rekruttere nye høyt utdannede som kommunene trenger for å løse oppgavene til det beste for innbyggerne, sier Tonje Leborg.