Nyheter

Forbereder tiltakspakker mot ny smitte
Meter, munnbind og trafikklysmodeller er fjernet. Men regjeringen forbereder tiltakspakker for å kunne møte framtidige smittebølger.Rådene og reglene etter regjeringens koronalettelser lørdag 12. februar.
– Denne dagen har vi ventet på, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen lørdag.
– Et hovedmål med «leve-med» strategien er at vi skal kunne leve med covid-19 på en slik måte at det gir minst mulig belastning for enkeltindivider og for hele samfunnet, er budskapet fra Støre.
Regjeringen regner også med at sykefraværet kan bli høyt. Antall sykehusinnleggelser vil trolig også øke, men pasientene er kortere tid på sykehus, og færre trenger intensivbehandling. Kommunehelsetjenesten må regne med utfordringer.
– Koronapandemien utgjør ikke lenger en stor helsetrussel for de fleste av oss. Omikronviruset gir langt mindre alvorlig sykdom, og vi er godt beskyttet av vaksiner, sa Støre.
Til tross for at regjeringen mener vi nå kan gå tilbake til en normal hverdag, vil ikke statsministeren kalle åpningen av samfunnet for en feiring.
– Det er fortsatt pandemi, sykehusinnleggelsene går opp, og det er sårbare mennesker der ute som er urolige, sa Støre som også la til at det kan komme nye smittebølger og virusvarianter.
Kan håndtere økningen
– Vi er i stand til å håndtere smitteøkningen. Selv om vi fjerner forskriftskravene, er det fortsatt viktig å følge generelle smittevernråd, sier helse- og omsorgsminister helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Hun varsler en ny langsiktig strategi og beredskapsplan for å håndtere covid-19. Den reviderte strategien skal legges frem våren 2022.
– Framover må vi ha god beredskap for å håndtere mulige smitteutbrudd og nye virusvarianter. Et rammeverk med pakker med smitteverntiltak tilpasset ulike situasjoner og tiltaksnivå skal bidra til større forutsigbarhet og skal kunne brukes både ved innstramminger og ved lettelser. Vi må være forberedt på håndtere også det vi håper ikke skjer, sier Kjerkol.
Før rammeverket ferdigstilles, innhentes det nå innspill fra sektorene og ekspertgruppen Holden IV om hvordan tiltakspakkene kan gjøres mest mulig treffsikre, og dermed mindre byrdefulle for sektorene.
Forventer økt smitte
Det er forventet at smitten vil øke som følge av at forskriftene nå oppheves og anbefalingene justeres.
Årsaken til at regjeringen nå åpner opp er at omikronvarianten ikke gir alvorlig sykdom, at andelen som legges inn på sykehus er lav, at vi er godt beskyttet av vaksinen og at sykefraværet er håndterbart.
Trafikklysmodellen fjernes
Regjeringen opphever også trafikklysmodellen i skoler og barnehager. Det betyr at elever og ansatte dermed går tilbake til en mer normal skole- og barnehagehverdag. Barnehagebarn og skoleelever trenger heller ikke lenger å teste seg med mindre de har symptomer.
Kommuner har fortsatt anledning til å ta trafikklysmodellen i bruk hvis de mener det er nødvendig.
– Jeg vet at ledere og ansatte i barnehager og skoler gjør sitt ytterste for at alle barn skal få et fullverdig tilbud, selv om situasjonen fremdeles er krevende. Målet vårt er at alle skoler og barnehager skal komme tilbake til normal drift raskest mulig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Smittetoppen nådd?
Den nasjonale smittetoppen er fremdeles ikke nådd, ifølge FHI. Virkningen av smittespredningen vil merkes først etter at toppen er nådd.
– Mange lurer på hvor nær vi er smittetoppen, svaret er at vi ikke vet nøyaktig, men vi tror at vi er nær smittetoppen. Den kan være passert enkelte steder i landet og ligge foran oss andre steder, nasjonalt tror vi ikke at vi har nådd den ennå, sa direktør Camilla Stoltenberg på lørdagens pressekonferanse.
Hun trakk fram at det har vært en økning i antallet innlagte koronapasienter med 40 prosent, sammenlignet med samme tidspunkt i forrige uke.
– Virkningen av smittespredningen vil toppe seg etter at smitten har gått ned, sier Stoltenberg.
Det gjelder sykefravær, sykehusinnleggelser, respiratorbehandling og dødsfall. Sykehusene og kommunene er forberedt på dette, understreker Stoltenberg.
Fordi omikron er mindre farlig enn de tidligere virusvariantene, mener FHI at det ikke er noen klare fordeler ved å skyve epidemien i Norge fram i tid.
– Men vi skal gjennom den, sier Stoltenberg.