Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) går i gang med en stortingsmelding om ungdommer og utdanning. Hun vil gjøre barne- og ungdomsskolen mer praktis

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) går i gang med en stortingsmelding om ungdommer og utdanning. Hun vil gjøre barne- og ungdomsskolen mer praktis

Foto: Agnar Kaarbø

En mer praktisk skole skal snu norske elevers dalende motivasjon

Den norske skolen må bli mer praktisk for å motivere elevene, mener kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Flere elever sliter med motivasjonen.

Hun går nå i gang med en ny stortingsmelding om barn, ungdom og utdanning.

– Vi skal ikke snu opp ned på alt og gjøre alt annerledes, men bygge videre på det gode arbeidet som gjøres i den norske skolen. Vi må sørge for at opplæringen blir mer variert, og at elevene kommer seg ut av klasserommet, sier Brenna til NTB.

En mer praktisk tilnærming betyr ikke at elevene skal lære mindre, understreker hun.

– Elevene våre er forskjellige. Noen trives med å sitte og lese, andre trenger å bruke kroppen mer for å lære.

Matte i sløyden og realfag i naturen

Det er mange måter å bruke praktisk undervisning til å supplere den teoretiske, mener kunnskapsministeren:

– Det er fullt mulig å øve på å regne mens man jobber med oppskrifter. Man kan jobbe med masse matematikk i sløyden og i kunst og håndverk, og oppdage mye knyttet til realfag ved å være ute i naturen.

Hun beskriver tre hovedutfordringer som de skal ta for seg i stortingsmeldingen:

1. Stadig flere unge opplever stress og press. Dagens ungdom har mer psykiske plager, de bruker mer teknologi, digitale plattformer og sosiale medier. Mange sitter mer stille enn før, og færre driver med fysisk aktivitet.

2. For mange elever går ut av ungdomstrinnet med for svake resultater. Én av fire gutter på 15 år ligger under kritisk grense i lesing, og stadig færre bruker tid på å lese, viser PISA 2018 – en undersøkelse som tar for seg norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

3. Mange elever sliter med motivasjonen. 73 prosent av norske ungdommer kjeder seg på skolen, og 25 prosent gruer seg ofte til å gå på skolen, ifølge Ungdata-undersøkelsen.

5.–10. klasse

Stortingsmeldingen legges fram våren 2024.

– Jeg har ikke svaret på alle problemstillingene nå, men vi vil invitere lærere, foreldre, forskere og elever for å se hva vi kan gjøre bedre, sier Brenna.

Hun skal også oppnevne et eget elevpanel som hun skal ha dialog med gjennom hele prosessen.

Stortingsmeldingen dreier seg i hovedsak om elever fra 5. til 10. klasse. Det er et behov for en mer praktisk skolehverdagen i disse årene, mener Brenna.

– Vi vet at det skjer noe rundt 5. klasse. Vi vet ikke hva det er, men noe endrer seg da. Ungdommene, og også de som er yngre enn ungdomsskoleelevene, kjeder seg stadig mer, sier hun.

Håper på ideer for å bedre lærersituasjonen

Utdanningsforbundet har gjentatte ganger ropt varsku om lærerbestanden.

Det er kommunene og fylkene som er ansvarlige for at det er nok bemanning av lærere, sier Brenna.

– Men jeg håper at det kommer gode ideer om hvilke grep som kan gjøres for at det blir bedre å jobbe i skolen. Norge trenger flere lærere – at flere tar lærerutdanning, at flere vil jobbe i skolen, og at de som jobber der, jobber der lenger, sier hun.

Elever og lærere har sammenfallende interesser, mener kunnskapsministeren.

– Blir det bedre å gå på skolen, blir det også bedre å jobbe i skolen.

(©NTB)