Dødt løp mellom norske kommuner om å oppheve domstolsreformen

Mens fagmiljøene, Domstoladministrasjonen og lederne i de store domstolene har advart mot det, har regjeringen likevel startet prosessen med å åpne for å oppheve domstolsreformen fra 2021.

I høringen, som hadde svarfrist i forrige uke, har interessen for å si sin mening om saken har vært enorm. I alt 369 høringssvar er registrert hos Justis- og beredskapsdepartementet.

Ikke svart/hvitt

– Jeg er glad for at det er så mange som har benyttet anledningen til å ytre seg, og at vi får fram at det er mange nyanser i denne saken, sier Mehl til NTB.

Hun trekker fram Høyre, som flere ganger har kritisert Senterpartiets plan å prøve reformen. Også Venstre har stilt spørsmål i Stortinget om prosessen og ment at ønsket om å reversere hele reformen har virket tynt begrunnet.

– Selv om enkelte i debatten har forsøkt å framstille dette som veldig enkelt eller svart/hvitt, så er mitt inntrykk at det kan være geografiske forskjeller og det er mange fagmiljøer og kommuner rundt omkring i Norge som har forskjellig syn på dette, sier Mehl.

Uavgjort mellom kommunene

Og justisministeren har fått helt rett i det siste. Ikke minst har interessen blant landets kommuner, fylkeskommuner og interkommunale råd vært stor, med i alt 131 av de registrerte høringsvarene, ifølge en opptelling NTB har gjort.

Og blant dem er det nesten dødt løp mellom det å reversere reformen eller å gå videre med dagens organisering av landets domstoler.

64 kommuner sier de vil ha reformen omgjort, mens 67 vil fortsette videre.

Men mange av kommunene som sier de ikke vil reversere hele reformen og gå helt tilbake til den gamle ordningen, ber regjeringen og Stortinget om å lovfeste antall rettssteder, slik at ikke de nyetablerte rettsstedene bare administrativt kan legges ned.

Vil ha det som tidligere

Mange kommuner har sett på høringsrunden som en anledning for å slåss for å få tilbake sin lokale tingrett under styring av en lokalt ansatt sorenskriver.

– Sørreisa kommune ser det som en klar styrke at Senja tingrett nå gjenoppstår, da dette vil gi en fremtidig trygghet til lokale domstolstjenester også i fremtiden, skriver kommunen i sitt enstemmige forslag til høringssvar.

– Ved tidligere drøftinger om domstolsstruktur for vår region, har Ulvik herad ment at det beste ville være å opprettholde tingretten på Lofthus, dvs. Hardanger tingrett. Det er derfor naturlig, når spørsmålet om dette kommer opp på nytt, at en holder fast på dette standpunktet. Dette selv om det resulterer i en reversering av iverksatt domstolsreform, skriver Ulvik kommune i Vestland.

Tvert imot

Større kommuner stiller seg lojalt bak Domstoladministrasjonens 52 sider lange høringssvar. Der advarer fagjuristene på sterkeste mot å gå tilbake til den gamle og mer desentraliserte ordningen.

– 2021-reformen er ikke et første skritt mot en fremtidig sentralisering og nedleggelse av de små rettsstedene. Tvert imot, skriver DA i sitt svar til departementet.

En full reversering innebærer at 58 tingretter og 25 jordskifteretter må gjenopprettes. DA går hardt ut mot reversering i høringsuttalelsen og mener den vil medføre store negative konsekvenser for domstolene.

I forslaget fra regjeringen er det lagt inn et forbehold om kommunal selvbestemmelse. Dette er i tråd med regjeringsplattformen fra Hurdal.

Høyre vil at faginstansene skal bli hørt

– Uansett hva det endelige forlaget blir, ønsker jeg en domstolsstruktur som sikrer at domstolene er til for folk i hele landet, at rettssikkerheten er høy for alle, og at vi ikke bruker unødige ressurser på veldig mye reising, sier Mehl til NTB.

Høyres Ingunn Foss mener justisministeren må høre mer på andre instanser enn kommunene.

– Jeg skulle ønske at Mehl ville hørt mer på Barneombudet, som advarer kraftig mot en reversering og sier det vil gå hardt utover barns rettssikkerhet, enn sine partikollegaer i Kommune-Norge, sier hun til NTB.

Hun sier det ikke er overraskende at mindre kommuner, der mange er styrt av regjeringspartiene, ønsker det samme som regjeringen. Foss gir imidlertid justisministeren rett i én ting.

– For Høyre er nordmenns rettssikkerhet ganske svart/hvitt, det har Mehl helt rett i. (©NTB)