Nyheter

– Vi har lært veldig mye, sier avdelingsdirektør Hans Løwe Larsen i Direktoratet for e-helse om veien videre etter kritikken fra Riksrevisjonen.
– Vi har lært veldig mye, sier avdelingsdirektør Hans Løwe Larsen i Direktoratet for e-helse om veien videre etter kritikken fra Riksrevisjonen.

Direktoratet for e-helse etter kritikk: Lover å lytte mer

Direktoratet for E-helse har lagt bort ambisjonene om en IKT-gigant for Helse-Norge. EN NY VEIFELLES KOMMUNAL JOURNAL

Publisert Sist oppdatert

– Vi fokuserer på å legge til rette for løsninger framfor å peke på løsninger. Det er det viktigste for meg rent personlig i jobben jeg gjør. Å være enveis er ikke alltid en riktig tilnærming, sier avdelingsdirektør Hans Løwe Larsen i Direktoratet for e-helse.

Direktoratet for e-helse fikk hard kritikk i sommer da Riksrevisjonen undersøkte hvordan helsemyndighetene har fulgt opp Stortingets vedtak fra 2013 om «Én innbygger – én journal.»

Valget falt på Akson, et prosjektet med en samlet kostnad på 22 milliarder kroner.

Utredningen har pågått i åtte år og kostet minst 150 millioner kroner. Likevel mangler helsepersonell fortsatt enkel tilgang til pasientopplysninger og muligheter til å kommunisere digitalt på tvers av sektorer.

EN NY VEI

  • Stortinget vedtok i fjor at Akson skal deles i to.
  • Ledelsen av arbeidet med en ny felles kommunal journal (FKJ) er overtatt av KS i samarbeid med kommunene.
  •  Direktoratet for e-helse leder arbeidet med digital samhandling som skal knytte løsningen sammen.
  • Anskaffelsen heter Program for digital samhandling.

– Bedrer eksisterende systemer

Nå har direktoratet lagt om kursen, ifølge Larsen.

Direktoratet konsentrer seg i første omgang om å legge til rette for en del sentrale grunnkomponenter som helsesektoren trenger, uansett utvikling av programmet. 

Det er blant annet tillitstjenester, som innebærer å sikre en trygg identifisering av parter som skal samhandle, definerte grensesnitt som ulike systemer skal kunne snakke sammen gjennom (API-er) og videreutvikle grunndatatjenester som folkeregisteret og helsepersonellregisteret. 

– Dette er ting som finnes i dag, men som må styrkes etter hvert som digitaliseringen øker. Det er behov for bedre systemer. Det har vi startet på. Målet er løpet av fire år å ha bygget opp en infrastruktur som alle som samhandler i helsesektoren har behov for, sier Larsen.

Nye ambisjoner

Direktoratet er i tillegg i gang med å planlegge det videre løpet for Program for digital samhandling. Her har også Direktoratet endret planer og ambisjoner, fra å planlegge hele det resterende løpet i ett, til å dele opp planleggingen i prosjekter.

– Årsaken er at vi ser at vi ikke har full kontroll på hvor vi står, vi har absolutt ikke nødvendigvis kontroll på hvilke tekniske løsninger som skal være langt der framme. Derfor fokuserer vi nå på veikartet som ligger til grunn for den videre utviklingen på kort sikt, på prosjekter som er i gang, sier Larsen.

Prioriterer pasientens legemiddelliste

Veikartet gir en oversikt over hvordan nasjonale e-helseløsninger skal utvikles. Kartet viser blant annet status og risiko for arbeidet fremover.

Det innebærer blant annet pasientens legemiddelliste (PLL), hvordan få på plass samhandlingsformer som helsesektoren trenger, og hvordan samkjøre kritisk informasjon. 

– Vi er fortsatt på kortsiktige, klare behov som sektoren har, så må vi korrelere med hvilke andre prosjekter og programmer som foregår. Ambisjonene og målene ligger der, men det er vanskelig å planlegge hele den lange veien fram og i en bit. Det er som byråd Robert Steen i Oslo sier; vi må fokusere på behovene, vi må ta ett steg av gangen, sier Larsen.

– Hva betydde kritikken fra riksrevisjonen for dere?

– Vi lærte veldig mye. Det er klart at når vi står i en slik kjempeoppgave som vi gjorde og med et så stort mandat, så gjorde vi en del riktig og en del feil. Vårt mantra er tekniske komponenter ikke er svaret på alt. Det menneskelige aspektet er viktigst. Vi må ha oppmerksomhet på behov, organisasjon og juss. Teknologien er noe som muliggjør samhandling. 

– Vil lytte til behov

Avdelingslederen er trygg på at direktoratet nå er på rett kurs.

– Vi har fått en del tilbakemeldinger på at det er tydelig at vi har lært en del. Det gjelder spesielt å lytte mer til behovene, å være mer opptatte av behov og mindre på løsning. Vi jobber med å sørge for at alle blir hørt, slik at vi får en bedre tilnærming. Og vi fokuserer på å legge til rette for løsninger framfor å peke på løsninger.

KS: – Et godt spor

KS har hele tiden ønsket at felles kommunal journal og digital samhandling for kommunene utenfor Midt-Norge skal styres i sammenheng, helst som ett samlet program. 

Nå er avdelingsdirektør Terje Wistner for eHelse i KS fornøyd med den nye kursen til Direktoratet for e-helse.

– Vi synes vi har kommet inn en veldig godt spor nå. Men vi har vært veldig tydelig på at samhandling må forseres, man må bygge fundament før man kan samles på toppen, sier Wistner.

FELLES KOMMUNAL JOURNAL

  • Samarbeidsprosjektet mellom kommuner, KS og nasjonale myndigheter er nå i gang med å utrede Felles Kommunal Journal (FKJ.) 
  • Styringsdokumentet skal inneholde informasjon om hvilke kostnader, risiko og gevinster kommunene kan regne med hvis de blir med på FKJ.
  •  Planen er at styringsdokument skal sette kommunestyrene i stand til si om de vil kjøpe seg inn i FKJ eller ikke.
  • Intensjonen er at styringsdokumentet skal være klart til våren.
Powered by Labrador CMS