Debatt
Klima krever at vi må bygge annerledes
To av tre kommuner mangler arkitekt eller landskapsarkitekt som kan bidra til at det bygges for å takle været som er på vei.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Nylig ble rapporten «Klima i Norge» lagt fram. Landet vårt vil få enda mer regn, flere flommer og mer overvann.
Vi ser det allerede. Veier forsvinner, kjellere fylles, og bygninger som skulle vare i hundre år får råteskader etter ti. Klimaendringene er ikke bare et naturproblem, de er et byggeproblem.
Norge er ikke godt nok forberedt. Vi må skifte gir i arbeidet med klimatilpasning.
De som kan hjelpe oss med å håndtere dette, er arkitekter og landskapsarkitekter. De forstår helheten: hvordan vannet renner, hvor vinden treffer, og hvordan natur og bygg henger sammen.
Vi må skifte gir i arbeidet med klimatilpasning.
Når vi bygger uten å forstå landskapet, forsterker vi skadene klimaet påfører oss. Nå bygges bekker ned, myr legges igjen, og nye boligfelt planlegges på steder der vannet naturlig vil samle seg.
Klimatilpasning må starte før spaden settes i jorda, i planleggingen.
Likevel mangler to av tre kommuner arkitekt eller landskapsarkitekt. De som har ansvar for å håndtere overvann, flom og utbygging gjør det ofte uten fagfolk som kan tenke helhetlig rundt arealbruk og vannhåndtering.
Jeg forstår godt at dette ikke er åpenbart for de fleste, men arkitektur kan bidra til å forebygge eller redusere konsekvensene av ekstremvær.
For god arkitektur er mer enn vakre fasader. God arkitektur er riktig detaljering og materialbruk, god utforming av bygningene, tilpasning til stedet og plassering av byggene slik at de tåler været. Det er kort sagt, det som gjør at huset ditt står tørt når det pøser ned og elva går over breddene, og at vannet finner veien ut – ikke inn.
En god arkitekt tegner ikke bare bygg. Hun tegner noe som tåler framtiden.
Flere steder i Norge finnes allerede gode eksempler på hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan beskytte oss mot ekstremvær.
Åpningen av Hovinbekken i Oslo har gjort et teknisk overvannssystem om til et grønt landskap der vann får plass til å renne, samtidig som folk får et sted å oppholde seg.
I Drammen leder Bjørnstjerne Bjørnsonsgate vann gjennom beplantede soner som både tåler ekstremnedbør og gjør byen vakrere.
På Voss viser Elva Hotell hvordan vi kan bygge med naturen, ikke mot den. Hotellet står på søyler slik at vannet kan passere ved flom. I stedet for å forsøke å kontrollere naturen, er bygget designet for å leve sammen med den.
Vi snakker mye om utslippskutt. Det må vi. Men vi må også snakke om hvordan vi bygger. Jeg vil hevde at arkitektur og planlegging er Norges glemte klimatiltak.
Hvis vi fortsetter å bygge som før, blir konsekvensene dyrere for hvert regnskyll. Hvis vi investerer i kompetanse, altså i arkitektur landskapsarkitektur og planlegging, kan vi bygge tryggere lokalsamfunn.
Kort sagt: Når været tar over, trenger vi arkitektene.