Stor rapport: Dobbel vannkrise med tørke og flom – Norge er ikke forberedt

Klimaendringene er allerede godt i gang i Norge, og framover blir det bare mer ekstremvær.

– I Norge er vann den største utfordringen, både for mye og for lite vann, sier leder Anita Verpe Dyrrdal i Norsk klimaservicesenter til NTB.

Mandag legger de fram en ny rapport som viser hvordan stadig økende temperatur endrer Norge, og hvordan klimaet kan se ut mot slutten av århundret.

Dette er tredje rapport i rekken. De forrige kom i 2010 og 2015.

Vintersesongen kan bli borte mange steder

Rapporten anslår at nedbøren i snitt øker 11 prosent på landsbasis fram mot slutten av århundret dersom utslippene fortsetter å øke.

– 11 prosent høres kanskje ikke så mye ut, men det tilsvarer nesten 50 billioner liter vann, sier Verpe Dyrrdal.

Det er ekstremnedbøren som øker mest.

– Det betyr flere flommer, mer overvann i byer og tettbygde strøk, oversvømmelse fra havet fordi havnivået stiger og flere jord- og flomskred, sier Verpe Dyrrdal.

De aller største endringene merkes om vinteren. Vintersesongen i Norge kommer til å se helt annerledes ut i framtiden.

– Vi får mange færre snødager. Vintersesongen kan bli helt borte en del steder, særlig langs kysten, sier Verpe Dyrrdal.

Nordland, Troms og Finnmark får de største endringene. Vintertemperaturen ventes å øke med 4–5 grader hvis de globale utslippene av klimagasser fortsetter å øke.

I Tromsø kan skisesongen, altså dager med rundt 25 centimeter snø eller mer, bli drastisk kortere. I dag er det rundt 4,5 måneder med skiføre, mens dette kuttes ned til kun én måned mot slutten av århundret dersom utslippene øker.

For sent

Tre scenarioer for framtidens klima i Norge er beskrevet i rapporten – lavt, middels og høyt utslippsscenario.

Høyt nivå forutsetter en økning i verdens utslipp fram mot 2100. Ved middels nivå stabiliseres utslippene mot midten av århundret, for så å synke. Konsekvensene er i hovedsak de samme for middels og høyt scenario, men mer forsterket i det høye, forklarer Verpe Dyrrdal.

Ved lavt utslippsnivå holdes den globale oppvarmingen under 2 grader, i tråd med et av målene i Parisavtalen. Dette scenarioet legger imidlertid til grunn en kraftig reduksjon i utslippene fra 2020 og årene framover.

– Jeg vil si at det er ganske urealistisk. Da burde det ha skjedd store utslippskutt allerede, sier forskeren.

I dag ligger vi mellom middels og høyt utslippsnivå.

– Det anerkjennes mer og mer at en del av klimaendringene er det for sent å gjøre noe med, sier Verpe Dyrrdal.

Flere hetebølger

På sommeren ventes det flere hetebølger, altså minst fem døgn på rad med 27 grader eller mer. Fra 1991 til 2020 har det i snitt vært mindre enn én slik hendelse annethvert år. Ved et høyt utslippsscenario blir det flere hetebølger i store deler av landet. Deler av Østlandet og de innerst fjordområdene på Vestlandet rammes særlig. Her kan økningen være på over fire hetebølger i året.

Tørkeperiodene blir dessuten lengre om sommeren fordi fordampningen øker.

– Sommernedbøren kompenserer ikke nok for dette, noe som kan ha konsekvenser for landbruket, sier Verpe Dyrrdal.

Særlig Sørlandet, sør på Østlandet og Troms og Finnmark rammes av tørken.

Blant de mest oppsiktsvekkende funnene er hvor mye norske breer minker. Mange breer vil forsvinne i løpet av dette århundret. Selv Jostedalsbreen, den største på det europeiske fastlandet, kommer til å minke mye. Ved et høyt utslippsscenario minker isvolumet med 70 prosent mot slutten av århundret. I middels utslippsscenario halveres isvolumet.

– Det er kjempedrastiske endringer. For de mindre breene er det allerede for sent. De har allerede nådd et vippepunkt og kommer til å forsvinne i løpet av århundret, sier Verpe Dyrrdal.

– Er her allerede

Advarslene fra klimaforskerne var omtrent de samme i de to forrige rapportene. Men siden da har klimaendringene blitt merkbart synligere også i Norge.

– Klimaendringene er her allerede og kommer til å fortsette fordi vi ikke klarer å kutte utslipp. Vi har allerede hatt store endringer i Norge de siste ti årene, sier Verpe Dyrrdal.

I de forrige rapportene var det en større tro på at utslippene kom til å kuttes, erkjenner forskeren. Nå snakkes det mer om hvordan vi må tilpasse oss klimaendringene.

– Jo lengre tid som går, jo større gap blir det mellom målet og det som mest sannsynlig skjer. Derfor blir tilpasning mer og mer viktig, sier hun.

Norge har en stor jobb å gjøre. Vi er ikke tilpasset fremtidens klima, slår hun fast. Allerede skaper styrtregn oversvømmelser og overvann på sommeren.

– Vi har ikke laget nok plass til vannet. Vi har bygget for tett og har for få grøntområder som kan ta unna vannet. Spørsmålet er hvor mye vi skal akseptere av skader når ekstremvær og naturfare øker. Det er mye billigere å forebygge enn å rydde opp etter ekstreme værhendelser.

(©NTB)