Delt syn på ny velferdsmodell

Hele 62 kommuner hadde gitt sine merknader til Rattsøutvalgets innstilling, da høringsfristen gikk ut 1. november.

Mange av dem stiller seg kritisk til utvalgets forslag om at staten fortsatt skal ha hovedansvaret for arbeidsmarkedstiltakene, samt alle velferdsordninger utenom sosialhjelpen.

Som tidligere omtalt i Kommunal Rapport, etterlyser KS et større kommunalt ansvar og bedre samordning av ulike instanser, inkludert sosialkontorene. Det samme gjør for eksempel Løten, som viser til sine gode erfaringer som forsøkskommune, med en samordning av arbeidsformidling, trygd og sosialhjelp (SATS) i kommunal regi.

Kommunen «forutsetter» at det ikke fattes noen vedtak om framtidig organisering av arbeids- og velferdstjenestene, før de 17 SATS-prosjektene er evaluert og tatt inn i utredningen.

Enebakk og Porsgrunn

Men ikke alle kommuner ønsker seg nye oppgaver. Enebakk og Porsgrunn vil tvert om gå enda lenger enn Rattsøutvalget i å legge ansvaret på staten. Begge mener staten bør ta hånd om både arbeidsmarkedspolitikk, trygdeordninger og den økonomiske sosialhjelpen. Kravene til likebehandling og rettssikkerhet kan bli dårlig ivaretatt i kommunene, argumenterer Enebakk kommune.

Et større kommunalt ansvar er verken ønskelig eller realistisk, fordi det vil være en økt belastning for kommunene, framholder Porsgrunn. De foreslår at kommunene bare beholder ansvaret for rusmisbrukere, mens alle andre sosialklienter overføres til den nye statsetaten.

Rattsøutvalget får sterk kritikk fra Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO). Utvalgets forslag til ny organisering av arbeids- og velferdsordningen løser ikke kasteballproblemene, hevder FO.

- En årsak til kasteballproblemene i dagens system er at ytelsene er for lave til å leve av, og at mange trygdemottakere derfor har behov for supplerende sosialhjelp, påpeker FO, som har store betenkeligheter med Rattsøutvalgets forslag om å dele sosialklientene ut fra arbeidsevne.

En eventuell ny arbeidssøkerstønad må ligge på samme nivå som sosialhjelpen. Blir den lavere, vil arbeidssøkerne trenge supplerende sosialhjelp fra sosialkontoret i tillegg. Blir den høyere, blir sosialkontoret fattigkassa, påpeker arbeidstakerorganisasjonen.

Aetat gleder seg

Aetat omfavner derimot Rattsøutvalget. Utvalgets forslag til ny arbeids- og velferdsforvaltning innebærer i praksis at deler av trygdeetaten innlemmes i Aetat, som skifter navn til Etat for arbeid og inntekt.

«Dette er et bredt og sterkt fundament for å inkludere langt flere i arbeidslivet», skriver Aetat, som slett ikke vil ha noe av at kommunene overtar arbeidsmarkedstiltakene.

«Etter vår vurdering innehar de øvrige modeller som er vurdert så store svakheter at vi subsidiært vil anbefale å videreføre dagens organisering», heter det i høringsuttalelsen til Arbeids- og Sosialdepartementet.


Rattsøutvalgets forslag:

• Ny arbeids- og velferdsforvaltning, der målet er å få flere stønadsmottakere ut i arbeid (arbeidslinjen).
• Utvalget skisserer flere modeller, med både statlig og kommunalt hovedansvar for arbeidslinjen. Det anbefaler en statlig arbeidslinje, der arbeidsmarkedstiltak og trygdeordninger knyttet til arbeidslivet plasseres i en ny, statlig etat for arbeid og inntekt. En ny pensjonsetat håndterer øvrige trygdeordninger.
• Kommunene beholder ansvaret for sosialhjelpen, mens det innføres en ny arbeidssøkerstønad, forvaltet av den nye statsetaten.
• Etaten for arbeid og inntekt skal samarbeide - og helst samlokalisere sin førstelinjetjeneste - med kommunenes sosialkontorer.