Kommunesektoren kan tape 3 milliarder kroner i kraftinntekter
Et ekspertutvalg har lagt fram forslag til ny vannkraftbeskatning som innebærer at kommuner og fylker isolert sett kan tape omtrent 3 milliarder kroner hvert år.
Et ekspertutvalg har lagt fram forslag til ny vannkraftbeskatning som innebærer at kommuner og fylker isolert sett kan tape 3 milliarder kroner hvert år, ifølge utvalgsleder Per Sanderud.
Dette er skattene og inntektene i kraftsektoren slik de er i dag
Inntekter til kommuner og fylker:
Konsesjonskraft:
Eiere av større vannkraftverk må levere en andel av kraften til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Lovverket bestemmer prisen. Retten til konsesjonskraft er begrenset til det alminnelige behovet som kommunen har for elektrisitet. Resten av kraften går til fylkeskommunen.
Konsesjonsavgifter
Gir kommunene kompensasjon for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. Avgiften skal også gi kommunene rett til en andel av verdiskapningen. Deler at denne avgiften går også til staten. Kommunene kan ikke bruke konsesjonsavgifter fritt. Den skal fortrinnsvis anvendes i næringslivet i distriktet, i tråd med vedtekter som skal godkjennes av Fylkesmannen.
Naturressursskatten:
Skal kompensere for alternativ bruk av naturen lokalt. Kraftselskapene kan trekke denne skatten fra overskuddsskatten til staten. Derfor gir den ikke kraftselskapene ekstra kostnader. Satsen er et fast kronebeløp som ikke justert siden 1997, og er en del av inntektsutjevningen mellom kommunene.
Eiendomsskatt:
Kraftprodusentene betaler vanligvis eiendomsskatt til vertskommunene.
Skatt til staten:
Grunnrenteskatten:
Grunnrenteskatten er en skatt på “superprofitten” og utgjør 37 prosent av grunnrenteinntekten. Den kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 23 prosent. Skatten gjelder kun store kraftverk.