NVE krymper eget forslag til vassdragsvern

- Jeg vil tro at vår endelige liste vil være noe mindre enn den vi sendte på høring, sier avdelingsdirektør Are Mobæk i NVEs vannressursavdeling til Kommunal Rapport.

-Det forslaget som ble sendt på høring var utarbeidet av en styringsgruppe som kun har sett på verneinteresser. Nå skal vi se verneinteresser og energibehov sammen, forklarer han.

Hvor mange og hvilke vassdrag som forsvinner fra NVEs verneliste, kan Mobæk ikke svare på nå. Han viser til NVEs innstilling, som vil bli overlevert olje- og energiminister Einar Steensnæs (KrF) i slutten av måneden. Den vil danne grunnlag for regjeringens forslag for Stortinget, som trolig blir behandlet neste vår.

I september i fjor sendte NVE på høring et forslag om supplering av den fjerde og siste verneplanen for vassdrag. Her ble det foreslått å verne 63 nye vassdrag.

De 63 vassdragene kan produsere til sammen nesten 10 TWh, hvis de i stedet ble utbygd for kraftformål. Til sammenligningen var den totale norske kraftproduksjonen i fjor på 130 TWh, mens den i et normalår er på 119 TWh, ifølge NVE.

- Ville betydd mye

Ifølge Mobæk er det en teoretisk problemstilling hvorvidt kraftutbygging i de 63 vassdragene som er aktuelle for vern, kan avverge framtidige kraftkriser.

- Men det er klart at det ville gitt oss en vesentlig større tilgang på energi. En så stor økning i produksjonskapasiteten ville betydd mye i dagens situasjon.

- Får dagens kraftsituasjon betydning for hvor mange vassdrag NVE foreslår vernet i sin innstilling?

- Situasjonen i ett enkeltstående år burde i utgangspunktet ikke gjøre det. Men den vil helt sikkert påvirke resultatet når saken kommer til politisk behandling. Vi skal gjøre en faglig vurdering, der vi veier nasjonale verneverdier opp mot framtidig energibehov.

Lokal motstand

Verneforslaget NVE sendte ut i fjor høst, har for øvrig møtt sterk motstand lokalt i deler av landet.

Det gjelder ikke minst i Nordland, der både fylkeskommunen, Fylkesmannen, og de fire berørte kommunene - Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes - går imot vern av Vefsna.

I Sogn og Fjordane går både fylkeskommunen og berørte kommuner sterkt imot vern av Nausta og Gjengedalsvassdraget. Det er også sterk lokal motstand mot vern av Tovdalsvassdraget i Aust-Agder og Bjerkreimsvassdraget i Rogaland.

I hvilken grad NVE vil ta hensyn til den lokale motstanden, vil variere fra tilfelle til tilfelle, ifølge Mobæk.

- Vi skal ivareta nasjonale hensyn. Men det er klart at de lokale høringsuttalelsene vil bli vektlagt, sier han.

Det var Stortinget som våren 2001 ba om at verneplanen for vassdrag blir utvidet, for å verne mer uberørt vassdragsnatur. Stortinget ba spesielt om at flere av de vassdragene som er særlig interessante for kraftutbygging, måtte vernes.