Godt klima med gamle metoder

- Det finnes ingen lover eller regler som sier at offentlige bygg skal ha ventilasjonsanlegg. Det heter bare at det skal være et godt inneklima, sier arkitekt Dag Roalkvam ved Gaia arkitektkontor på Lista.

Han og hans kollegaer er opptatt av økologisk riktige og sunne bygg. Farsund kommune har gitt dem frie hender ved nybygg og ombygging av skoler.

Roalkvam er redd de 15 milliardene staten gir kommunene til skoleoppussing fort kan forsvinne i dyre ventilasjonsanlegg. Bransjen er sterk, og kommunene har for lite kunnskap om de alternativer som finnes.

- En norm for CO2-nivået i lufta blir av mange oppfattes som et krav. Og så lenge det oppfattes som et krav, kaster man seg lett over dyre ventilasjonssystemer, sier han.

Roalkvam sier det er vanskelig å måle inneklimaet, og at CO2-målinger bare gir en pekepinn. Den viktigste registreringen er hvordan inneklimaet oppleves, mener han.

Oddvar Hellang, leder av oppvekstavdelingen i Farsund kommune, forteller at noe måtte gjøres med innklimaet i skolene og barnehagene, men at kommunen slett ikke hadde lyst til å kjøpe nye klimaanlegg.

- Å satse på naturlig ventilasjon i kombinasjon med riktige materialer og vedlikehold er blitt løsningen, sier han.

Det første som ble gjort, var å innføre innesko i alle skoler, det neste å rengjøre med mikrofiber og minst mulig kjemikalier.

- Dette er enkle tiltak som alle kan gjøre for å bedre inneklimaet. Det neste er å få kontroll med temperaturen. De fleste steder er det for varmt, sier Roalkvam.

Regulering av fuktigheten i bygget er også viktig.

Ubehandlede overflater

Farsund har renovert Borhaug skole fra 1924. Den hadde naturlig ventilasjon med sjakter og luftinntak på taket. Dette fungerte godt den gang man fyrte med ved og varmen gjorde at sirkulasjonen ble god. I dag trengs det litt hjelp fra luftinntak utenfor bygget og noen små vifter.

En ny avdeling på Borhaug barnehage er bygget med tanke på godt ute- og innemiljø. Om sommeren luftes det gjennom vinduer som åpnes øverst. Det slipper luften opp i taket, og det blir ikke trekk under vinduet. Tunge materialer som mur holder på fuktigheten og virker temperaturregulerende. Tre og minst mulig ubehandlede overflater avgir ikke gasser og kan også holde på fuktigheten.

Taket er ikke isolert med glava, men med cellulosematter. Det gjør at det puster, og luft tas inn gjennom taket om vinteren.

Barnehagen har utsikt over sjøen, men også vind fra havet. Derfor er den bygget slik at den skjermer seg mot vinden og skaper en lun lekeplass for barna.

Et nybygg på Vanse skole har bare naturlig ventilasjon. Lærerne må selv åpne og lukke en luke oppunder taket og regulerer på den måten deler av luftinntaket. Vinduene kan selvfølgelig åpnes. På Vanse skole har de bygninger fra 1800 tallet via 1970-tallet til Gaias økologiske bygg. Rektor er ikke i tvil om hva som er best og verst.

- Det verste er 70-tallsbygget. Der får vi klager på inneklimaet. Det beste er Gaia-bygget. Der er det ingen som klager på hodepine eller dårlig luft, forteller rektor Arnt Jacobsen.

Setter opp vinduet

En 70-talls skole som elever og lærere har slitt med, er Farsund skole. Ventilasjonsanlegget har gått i stykker, og et nytt anlegg vil koste 13 millioner. Nå skiftes vinduene, og rektor har innført vinduslufting i friminuttene. Det er mer enn bra nok, mener han.

- Problemet med å innføre manuell lufting og naturlig ventilasjon, er at folk ikke lenger tør å sette opp vinduer eller åpne luker. Vi er blitt redd for å ødelegge ting. Jeg hørte om et sted hvor de ansatte selv skulle regulere luftingen ved å åpne en luke, men ingen gjorde det. De ringte teknisk avdeling i stedet, smiler Roalkvam.