Vi trenger mer forskning om skolestørrelse og skolekvalitet

I Kommunal Rapport skriver fire forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Innlandet at kommuner legger dårlig forskning eller ingen forskning til grunn for sine valg av skolestruktur.

Forskerne etterlyser fagfellevurdert forskning utført av meritterte forskere.

Forskerne kritiserer en mye brukt oppsummering av forskning laget av Tone H. Sollien i Asplan Viak for mange år siden. Den er verken katalogisert eller fagfellevurdert, og Sollien er/var ingen skoleforsker, står det.

Forskerne kritiserer også arbeider ledet av meritterte forskere, nemlig Thomas Nordahl ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Nordahl og co. anbefaler skoler med 500–700 elever.

I dette tilfellet er rapporten «et bestillingsverk». Forskerne tror mer på forskningen til avdøde forsker Karl Johan Solstad, som fant ut at små skoler er best.

Jeg oppfordrer forskerne til å bidra selv med den forskningen de etterlyser. Det er et stort behov for ny forskning på dette området. En ny skole for 600 elever koster 400 millioner kroner og skal stå der i 40 år.

les også

Et flertall av kommunene vil beholde dagens lærernorm

Vi som jobber med skolestruktur og skoleøkonomi prøver så godt vi kan å finne fram relevant forskning.

Artikkelen til Tone H. Sollien er blitt brukt, fordi det har vært det mest relevante som har vært å finne.

Det samme gjelder forskningen til Thomas Nordahl. Begge fortjener en stor takk for innsatsen sin.

Det er mange hypoteser om sammenhenger i grunnskolen. Her er noen spørsmål både kommunene og konsulentbransjen trenger forskningsbaserte svar på:

• Hvordan henger læringsutbytte og læringsmiljø sammen med skolestørrelse? Her må man kunne forvente at det store datagrunnlaget fra eksamener, nasjonale prøver og elevundersøkelsen kan brukes.
• Hvilken sammenheng er det mellom skoleresultatene og skoleskyssens lengde? Hvor går grensen for forsvarlig lengde på skoleskyssen?
• Er det lettere å rekruttere lærere til store skoler?
• Hvor liten kan en grunnskole bli, før det er faglig uforsvarlig? Dette er et spesielt interessant tema i ungdomsskolen.
• Hva er den samfunnsmessige nettoeffekten av skolenedleggelse? Fordelen for senterutviklingen i kommunen må veies mot ulempen for bygdesamfunnet der skolen legges ned.

Håper dette inspirerer til enda mer skoleforskning. Jeg venter i spenning.