Vi skal samme sted, KS

Helge Eide i KS mener NHO Byggenæringen er på ville veier når vi etterlyser tydeligere planer for hvordan kommunene skal møte den kraftige veksten i antall eldre.

Vår etterlysning bygger på Riksrevisjonens alarm om at svært mange kommuner ikke er forberedt på eldrebølgen. Vi er kanskje uenige om noen av virkemidlene, men vi skal samme sted: Vi må sørge for at eldre kan bo trygt og godt i egnet bolig.

I et innlegg i Kommunal Rapport nylig, etterlyste vi tydeligere planer for hvordan kommunene skal møte behovet for flere egnede boliger til eldre. KS svarer at kommunene allerede har omfattende planverk, og at løsningen ikke er enda et plankrav.

Vi mener fortsatt at kommunene må ha god oversikt over hva de trenger av boliger og omsorgsplasser i årene som kommer. Men det viktigste er ikke hva planen heter eller hvor den står. Det viktige er at behovene er kjent, at det planlegges i tide og at kommunene har mulighet til å følge opp – slik Riksrevisjonen også påpeker.

For vi vet hva som kommer. Det blir langt flere eldre i Norge de neste årene. Samtidig blir det færre yrkesaktive per eldre, og mange kommuner har allerede en svært krevende økonomi. Skal vi klare å gi eldre et godt tilbud også i fremtiden, må flere kunne bo hjemme lenger, og flere må få muligheten til å flytte til en bolig som er bedre egnet for alderdommen.

Debatt

NHO Byggenæringen på ville veier

Her er vi langt på vei enige med KS. Eide peker selv på behovet for en «boligtrapp», med flere alternativer mellom den ordinære boligen og heldøgns omsorg. Det er et viktig utgangspunkt.

Men da må vi også se på virkemidlene som kan gjøre flere boliger egnet for alderdommen.

Tilskudd til boligtilpasning kan være avgjørende for eldre med svak økonomi som trenger å gjøre endringer i boligen for å kunne bli boende hjemme. For noen kan startlån og tilskudd til etablering bidra til å gjøre det mulig å flytte fra en bolig som ikke lenger fungerer, til en mer egnet bolig.

Tilskudd til etablering og tilpasning ble fra 2020 flyttet fra Husbanken og lagt inn i kommunenes rammetilskudd.

Husbanken peker selv på at disse ordningene ofte ikke prioriteres når kommuneøkonomien er presset. Samlet ble det utbetalt 417 millioner kroner til etablering og tilpasning i 2020, mot 314 millioner kroner i 2025. Skulle nivået holdt tritt med prisveksten, måtte det vært på om lag 512 millioner kroner.

Det er en utvikling vi bør være bekymret for. Ikke fordi kommunene ikke ønsker å prioritere gode boligløsninger, men fordi pengene skal konkurrere med skole, helse, eldreomsorg og mange andre viktige oppgaver i stadig strammere kommunebudsjetter.

For den enkelte kan ganske enkle tiltak være avgjørende. Et bad som fungerer, en trinnfri entré, trappeheis eller andre tilpasninger kan gjøre at en eldre person kan bli boende hjemme lenger. For andre vil det være bedre å flytte til en mindre og mer egnet bolig før behovet for omfattende hjelp oppstår.

Det kan gi en tryggere alderdom og samtidig redusere presset på kommunenes helse- og omsorgstjenester. Det nye husbanktilskuddet for aldersvennlig oppgradering av egen bolig som rulles ut i høst, er et godt grep som ser boligpolitikken og eldrepolitikken mer i sammenheng.

Debatt

Her er to enkle grep for å takle eldrebolig­utfordringen

KS og NHO Byggenæringen skal sammen med flere andre parter jobbe videre med disse spørsmålene i Eldreboligalliansen. Der skal vi bruke kreftene på det vi er enige om: Hvordan vi får flere egnede boliger, mer boligtilpasning og gode løsninger som gjør at eldre kan klare seg selv lenger.

Vi kommer ikke nødvendigvis til å være enige om alle virkemidlene. Det trenger vi heller ikke å bli. Men vi skal samme sted, KS.

Målet er en verdig og trygg alderdom, hvor flest mulig kan bo lengst mulig hjemme i en bolig det er trygt å bli eldre i.