Vekst koster – men hva mener regjeringen Akershus skal gjøre?

I fjor høst fikk Akershus smake på Senterpartiets politikk i praksis. Gjennom noen små budsjettekniske øvelser sikret de at penger som naturlig skulle ha gått til Akershus fylkeskommune, gikk til distriktene.

Konsekvensen? Som finansråd måtte jeg og mine kolleger i fylkesrådet kutte i budsjettene våre over natten.

Å prioritere og effektivisere er helt nødvendig – det offentlige skal bruke pengene fornuftig og spare der vi kan. Men, det forutsetter at vi ikke får kniven i ryggen av en sittende regjering, slik vi gjorde i budsjetthøsten 2024.

Akershus vokser raskere enn alle andre fylker. Folk flytter hit, næringslivet blomstrer, og regionen er en motor i utviklingen både regionalt og nasjonalt.

Konsekvensen av vekst og befolkningsøkning er at behovene eksploderer. Vi får flere elever i videregående skole, økt press på kollektivtilbudet, større behov for fylkesveivedlikehold og økt etterspørsel etter tannhelsetjenester.

Når regjeringen da reduserer rammene og inntektssystemet for fylkeskommuner uten å ta innover seg veksten fylket vårt opplever, får det konsekvenser.

Enda mer kritikkverdig er det når man gjennom tekniske endringer i beregningsmodeller i budsjettet flytter pengene til distriktene. Man må jo undre seg over hva som foregår.

Akershus har rundt 27.000 elever i videregående skole og vokser med mer enn 600 elever pr. år. Det fører til sprengt kapasitet og behov for nye bygg og investeringer – men pengene uteblir.

Når vi også tar innover oss at investeringene blir stadig dyrere som følge av høye renter, gjør det bildet enda mer komplisert.

Innenfor kollektivtransporten er bildet det samme. Vi skal legge til rette for at innbyggerne våre kan reise kollektivt, men innbyggertallene stiger og budsjettene krymper. Når staten heller ikke tar sitt ansvar og bygger ut samferdselsinfrastrukturen, er resultatet togkaos, bilkø, kork og kaos. Igjen rammes innbyggere i Akershus.

Hva er tanken bak dette? Når staten overfører for lite midler til fylker som tar en stadig større del av befolkningsveksten, er det innbyggerne som taper.

Det har vært et aktivt politisk valg fra flertallet av partiene i Stortinget om å ha fylkeskommune som forvaltningsnivå. Jeg representerer et parti som vil legge ned fylkeskommunen, og det står jeg fast ved.

Les også:

– Det virker som regjeringen helst vil at folk skal bosette seg «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»

Men, så lenge dette nivået eksisterer, skal jeg forvalte rollen som folkevalgt og sikre at innbyggerne i Akershus får det de rettmessig skal ha av tjenester. Det ansvaret tar jeg innenfor de rammene Akershus disponerer, og som det er mitt ansvar å fordele som finansråd.

Da er det synd at de partiene på Stortinget og i regjering som ivrer for fylkeskommunens eksistens, ikke føler det samme ansvaret. Vil de ha fylkeskommunen de så ivrig ønsker, må de også sikre en bærekraftig finansiering som samsvarer med ansvaret de faktisk pålegger fylkeskommunen. Hvis ikke kan de støtte Fremskrittspartiet og legge ned fylkeskommunen og overføre ansvaret til kommunene.

Akershus og fylkesrådet er enn så lenge forberedt på at vi skal vokse videre. Vi er også forberedt på at det blir strammere økonomiske tider – derfor tar vi grep for å stramme inn, effektivisere og arbeide smartere.

Det fritar likevel ikke staten og regjeringen fra sitt ansvar. Vekst er positivt, men uten tilstrekkelige investeringer er vekst en oppskrift på overbelastning og svekket velferd. Det har vi rett og slett ikke råd til dersom vi skal opprettholde velferdsstaten både i Norge og i Akershus.

Derfor er spørsmålet: Er denne regjeringen overhodet klar for å sikre at Akershus er økonomisk rustet til å ta veksten?