Debatt

Kontroll er ikke det motsatte av tillit

God kontroll og revisjon er en forutsetning for tilliten innbyggerne skal kunne ha til at fellesskapets ressurser forvaltes forsvarlig.

NĂĽr nĂŚrmere 600 kontrollutvalgsmedlemmer snart samles til konferanse, stĂĽr tillit, lĂŚring, forbedring og utvikling i kommunene pĂĽ dagsordenen, skriver Rune Tokle. Bildet er fra Kontrollutvalgskonferansen i fjor.
Publisert

Meninger i debattinnlegg stĂĽr for skribentens regning

Kommunedirektørene Daniel Berg-Hansen og Turid Stubø Johnsen setter i sitt innlegg i 6. januar ord pü erfaringer mange i kommunene deler: Reell forenkling krever mer enn justeringer i regelverk og rapporteringskrav.

Skal kommunekommisjonens arbeid føre til faktisk endring, må vi bevege oss fra symptombehandling til årsaksløsning, fra fragmenterte krav til helhetlige mål – og fra kontroll til tillit og utvikling.

Dette er sterke og viktige poenger. Samtidig er det avgjørende at kontroll ikke forstüs som det motsatte av tillit.

Reell endring forutsetter ikke mindre kontroll, men bedre kontroll.

God kontroll og revisjon er ikke et uttrykk for mistillit til kommunene, men en forutsetning for den tilliten innbyggerne skal kunne ha til at fellesskapets ressurser forvaltes forsvarlig.

I denne sammenhengen spiller landets kontrollutvalg en sentral rolle. Kontrollutvalgene fører kontroll pü vegne av kommunestyrene og er ett av de viktigste virkemidlene for ü sikre demokratisk ansvarliggjøring, üpenhet og god styring i kommunene.

De er ikke et statlig kontrollorgan, men en del av det lokale selvstyret – med blikk for helhet, prioriteringer og langsiktig utvikling.

Kommunal kontroll og revisjon har et annet formül enn ü finne avvik fra enkeltkrav. Nür kontrollen forankres lokalt, kan den rettes mot systemer, müloppnüelse og forbedringspotensial. Slik blir kontrollen et verktøy for lÌring og utvikling.

Utfordringen oppstür nür statlig styring i økende grad skjer gjennom detaljerte krav, tilsyn og rapportering som ikke henger sammen, og som i liten grad tar høyde for lokale forhold. Da risikerer vi nettopp det Berg-Hansen og Stubø Johnsen beskriver: et lappverk av paragrafer som svekker styringskraften og flytter oppmerksomheten fra formül og resultater til etterlevelse av detaljer.

NKRF og vüre medlemmer ønsker ü vÌre medspillere i det skiftet kommunekommisjonen inviterer til.

Kommunal revisjon har særlig kompetanse på å avdekke underliggende årsaker til svikt, målkonflikter og ineffektiv ressursbruk – nettopp det vi må peke på hvis vi skal løse utfordringene på ordentlig.

27. og 28. januar samles nĂŚrmere 600 medlemmer av kommunale kontrollutvalg til Kontrollutvalgskonferansen.

Temaene som stür pü dagsordenen der er tillit, lÌring, forbedring og utvikling i kommunene pü mange forskjellige omrüder. De illustrerer godt hvilken rolle kontrollutvalgene allerede tar og ønsker ü videreutvikle: som konstruktive bidragsytere til bedre styring og sterkere lokaldemokrati.

MĂĽlet med kontroll og revisjon i kommunene er ikke ĂĽ ÂŤtaÂť folk eller kommuner for feil, men ĂĽ bidra til lĂŚring, forbedring og utvikling.

Reell endring forutsetter ikke mindre kontroll, men bedre kontroll – som er mer helhetlig og tydelig forankret i formål og tillit. Først da får vi et styringssystem som faktisk leverer på intensjonene bak lover og regelverk.

MĂĽlet for NKRF og vĂĽre medlemmer er hele tida ĂĽ vĂŚre pĂĽ vakt for fellesskapets verdier. Disse verdiene forvaltes best nĂĽr ledestjernen er forbedring og utvikling.

Vi er med pĂĽ laget!