IKT-samarbeidene lever videre

Kravene og forventningene til kommunene er økende, og teknologi og digitalisering er samtidig pådrivere og en løsning for å møte disse kravene og forventningene.

En del av løsningene for å møte forventninger og krav er å ta i bruk skytjenester. Men – det vil i mine øyne være en kortslutning å tro at skytjenester vil medføre at IKT-samarbeid er utdatert, slik Andreas Nørve stiller spørsmål om i et innlegg 11. desember.

Å ta i bruk skytjenester betyr i praksis at tjenester blir driftet og levert fra «en annens datamaskin». Datamaskinen kan være eid av Microsoft eller en annen leverandør. Den eller de leverandørene den enkelte kommune bruker, vil kreve en styring og oppfølging som kommunene og IT-samarbeidene allerede i dag strever med å følge opp.

Tjenestene de enkelte kommuner benytter, skal sys sammen til tjenester innbyggere og ansatte i kommunene skal benytte seg av. Denne sammensyingen krever kompetanse som den enkelte kommune vanskelig vil kunne ha.

Riktignok vil den felles infrastrukturen som trengs for dette, kunne driftes av skyleverandører, men integrasjoner og forståelse av datamodellene og mulighetene dette gir, må utvikles og forvaltes.

Samtidig blir for eksempel informasjonssikkerhet, personvern, lisensforvaltning og leverandørstyring områder det blir enda viktigere å få en god styring på videre. Kompetanse og forståelse av IKT-markedet vil kreve spesialisert kunnskap og forståelse. Jeg tror det vil være meget krevende for den enkelte kommune å ivareta dette selv.

Det er store behov for digital tjenesteutvikling i kommunene, både for å levere best mulig tjenester til innbyggerne og for å levere tjenestene på en mest mulig kosteffektiv måte.

Og hva skal til for å levere digital tjenesteutvikling – jo, det er det koblingen mellom forståelse av kommunenes utfordringer, mål, tjenester og prosesser på den ene siden, og teknologiens muligheter på den andre siden.

Så ja – kompetansemiksen i IKT-samarbeidene må endres – fra å «holde grønt lys på servere» til innovasjon, prosessarbeid, spisskompetanse innen «nye» områder som for eksempel AI, prosjekter, anskaffelser og gevinstrealisering.

Dette er kompetanse som det er åpenbart smart å samle i kompetansesentre, og vil være umulig for den enkelte kommune å bygge hver for seg. Det er behov for større nettverk og fagmiljøer enn hva en enkelt kommune kan ha.

IKT-kompetansemiljøene vil være bidragsytere i kommunenes beslutningsprosesser og valg av digitale tjenester. De vurderingene og beslutningene som skal gjøres ved valg av tjenester i framtiden, vil kreve enda mer tverrfaglig samarbeid enn i dag.

Teknologiforståelse og tverrfaglig samarbeid vil være nøkkelen for alle kommuner i framtiden. Her vil IKT-samarbeidene være meget viktige bidragsytere.