Utfordrende mandat for nytt BPA-utvalg

Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er, og skal fortsatt være, et sentralt verktøy for likestilling blant funksjonshemmede.

Regjeringens oppnevning av et ekspertutvalg 13. oktober 2025 har gjort det særlig viktig å forstå hvilket tolkningsrom mandatet gir – og hvilke konsekvenser dette kan få for BPA-ordningens fremtidige utforming.

Mandatet gir utvalget stor frihet til å definere innholdet i BPA. Dette er på samme tid en mulighet og en utfordring: Dersom BPA ikke tydelig defineres som et likestillingsverktøy, er det risiko for at ordningen glir inn i tradisjonelle helse- og omsorgstjenester.

Det kan svekke både formålet med BPA og effekten for funksjonshemmede med behovet for ordningen.

Utvalget skal vurdere hvordan BPA brukes og organiseres, inkludert hvilke oppgaver som inngår, og hvordan dette påvirker likestilling, selvbestemmelse og deltakelse. Det gir et betydelig tolkningsrom, og det er avgjørende å tydeliggjøre BPA som et likestillingsredskap, ikke en del av tradisjonelle omsorgstjenester.

Mandatet ber også utvalget vurdere krav til forsvarlighet og kompetanse, samt utfordringer knyttet til mangel på personell.

Her er det viktig å påpeke at personlige assistenter rekrutteres utenfor helse- og omsorgstjenestene, og mangelen på personell der, gjelder ikke nødvendigvis BPA-ordningen. Dette må være grunnleggende for utvalgets arbeid og anbefalinger.

les også

BPA kan bli statens ansvar

Utvalget skal vurdere personkretsen for BPA-ordningen – altså hvem som skal være målgruppen. Spørsmålet om utvidelse eller innsnevring av personkretsen blir sentralt.

I tillegg skal utvalget se på «tilstøtende» ordninger og hva som skal inkluderes i BPA. For at BPA skal fungere i hverdagen, er det viktig at ordningen sees som helhetlig, slik at alle assistansebehov på livets ulike arenaer samles.

Mandatet peker eksplisitt på muligheten for en egen lov om BPA. Dette er et viktig skritt mot å styrke BPA som et selvstendig likestillingsverktøy, og vil gi større forutsigbarhet og rettssikkerhet for funksjonshemmede som benytter ordningen.

Forventningen er at Arbeiderpartiet står ved sitt partiprogram og sikrer BPA gjennom egen lov, slik at ordningen ikke reduseres til en del av helse- og omsorgstjenestene, men beholder sin intensjon om reell frihet og likestilling.

Det er betydelige forskjeller i hvordan kommunene forvalter BPA-ordningen i dag. Over 30 års erfaring har gitt innsikt i utfordringene, særlig for de som ønsker å reise ut av egen kommune, studere eller arbeide utenfor hjemstedet. Vedtak om BPA må følge personen, ikke hjemkommunen.

Mandatet viser til kommunelovens paragraf 2.2, som legger vekt på det kommunale selvstyret og nærhet til innbyggerne. Dette kan være riktig for kommunale tjenester generelt, men BPA er en egen modell for deltakelse og likestilling – ikke en ny helse- og omsorgstjeneste.

En sentral oppgave for utvalget blir å gjenopprette og tydeliggjøre BPA som det var ment å være: Et verktøy for likestilling, deltakelse og selvstendighet. BPA handler om retten til å ta ansvar for egen helse og eget liv – retten til selvbestemmelse.

For at BPA skal kunne bidra til reell likestilling, må ordningen forbli tydelig avgrenset fra tradisjonelle omsorgstjenester, defineres som en selvstendig og helhetlig assistanseordning, forvaltet og finansiert av staten.