Grå arealer – kommunenes viktigste energireserve?

Drammen kommune vedtok nylig vår egen temaplan for energi. Den slår fast behovet for å kartlegge grå arealer som grunnlag for fremtidig energiproduksjon og energiinfrastruktur.

Med dette plasserer Drammen seg blant kommunene som tidlig erkjenner denne sammenhengen mellom energi, natur, arealer og næring.

For kraft er blitt en knapp ressurs – og da kan ikke energipolitikk lenger skilles fra arealpolitikk.

Såkalte «grå arealer» er derfor i ferd med å bli med en av de viktigste ressursene for kommuner som vil sikre både næringsutvikling, energitilgang og naturvern.

Hva er så disse «grå» arealene? Vi definerer det som allerede nedbygde eller sterkt påvirkede områder som næringsparker, industriområder, parkeringsflater, havner, veianlegg og annen teknisk infrastruktur.

Naturverdiene er i stor grad allerede tapt, og de representerer trolig det laveste konfliktpotensialet for ny energirelatert utbygging. Samtidig har områdene ofte strategisk beliggenhet nær nett, transport og forbruk.

les også

Nytt kart kan bidra til å bevare natur

Dette er bakgrunnen for at staten nylig har lansert første versjon av et landsdekkende kart over grå arealer, utviklet av Miljødirektoratet, Kartverket, SSB og NIBIO.

Slik skal kommunene få et bedre kunnskapsgrunnlag for å styre ny utbygging bort fra natur og over på allerede belastede arealer.

Kartleggingen er her ikke et mål i seg selv, men et verktøy for mer treffsikker planlegging.

For skal grå arealer faktisk bidra til mer lokal energiproduksjon, bedre energisikkerhet og økt næringsattraktivitet, må denne kunnskapen brukes videre inn i arealpolitikken.

Når min kommune snart skal rullere kommuneplanens arealdel, kommer vi i Venstre derfor til å kjempe for at kartleggingen av grå arealer aktivt brukes til å avsette arealer der energi‑ og næringsformål kan utvikles i sammenheng.

For næringslivet er dette helt avgjørende. Tilgang på kraft, effekt og forutsigbar energiinfrastruktur er blant de viktigste lokaliseringsfaktorene for ny industri og annen kraftkrevende virksomhet.

Både NHO, LO og øvrige aktører bak Kraftløftet har vært tydelige på at kommunene må ta en mer aktiv rolle i energiomstillingen. De ber oss planlegge energi sammen med areal, identifisere lovkonfliktområder og legge til rette for fremtidige løsninger – også før alle bedriftsøkonomiske regnestykker går i pluss.

Og det siste er noe av det viktigste med denne diskusjonen: Grå arealer er sjelden «gratis» å ta i bruk. De krever tidlig innsats i form av planlegging, infrastruktur og tilrettelegging.

Hvis kommunene binder seg til defensive prinsipper om at alle energitiltak i kommunal regi må være bedriftsøkonomisk lønnsomme fra start, risikerer man i praksis å bremse nettopp de løsningene som gir lavest naturkonflikt og størst langsiktig samfunnsnytte.

Dette valgte eksempelvis kommunestyret i Drammen dessverre å vedta i et forslag fra Frp knyttet til i den nevnte temaplanen, og vanner dermed potensielt ut planens øvrige intensjoner.

Historien viser nemlig at energisystemer ikke bygges gjennom kortsiktige regnestykker alene. Strømnett, fjernvarme, vannkraft og industriell energiinfrastruktur har gitt enorm verdiskaping over tid, men sjelden rask avkastning i tidlig fase.

De ble realisert fordi man vurderte helheten: forsyningssikkerhet, konkurransekraft og regional utvikling.

Helhetlige planer for energi, av den sorten vi nå har vedtatt i Drammen, tar likevel et viktig første steg. For hvis kartleggingen av grå arealer nå faktisk følges opp i arealpolitikken, kan kommunen også bli et forbilde for andre.

I en tid der kraftmangel og arealkonflikter er blitt nasjonale utfordringer, er det nettopp slike lokale, systematiske grep vi trenger flere av.

Grå arealer er ikke bare et kartlag, men en energireserve – hvis vi velger å bruke dem.