Nytt kart kan bidra til å bevare natur

Begrepet grå arealer er definert av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). I grå arealer inngår alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer.

I mai 2025 ba Stortinget regjeringen utarbeide et kart over disse arealene. Målet med kartet er å redusere nedbygging av jordbruksareal og intakt natur ved å kanalisere utbygging til arealer som allerede er bebygd eller betydelig påvirket. Noen av disse arealene kan også være kandidater for naturrestaurering.

Kartet, som nå foreligger for hele Norge, er basert på det eksisterende Grunnkart for arealanalyse.

 KDDs definisjon av grått areal er brukt som et filter for å hente ut de områdene som svarer til definisjonen. Deretter er det lagt til nye opplysninger om dekningsgrad av bygninger og opparbeidet areal. 

Disse opplysningene kan være nyttige når videre bruk av de grå arealene skal vurderes.

Kartet viser at det var registrert 5.454 km² grå arealer i Norge i 2024. Det utgjør 1,7 prosent av fastlandet. Arealet tilsvarer utstrekningen av Karasjok kommune, eller omtrent det samme som arealet av de delene av Akershus fylke som ligger øst for Oslo.

Sett i forhold til folketallet legger vi beslag på 983 m² (et snaut dekar) grått areal per person. Gjennomsnittskommunen har 15,28 km² grått areal.

Mest typisk av alle kommuner er i så måte Heim i Trøndelag, med tettstedet Kyrksæterøra. I Heim kommune er det 15,3 km² grått areal.

Mest grått areal finner man, ikke uventet, i Oslo (120 km²). Bak Oslo følger Bergen (96 km²) og Trondheim (70 km²).

Mer overraskende er kanskje at landbrukskommunen Ringsaker (60 km²) ligger på fjerdeplass. Ringsaker har imidlertid to egne tettsteder (Brumunddal og Moelv) i tillegg til bymessig bebyggelse i nærområdene rundt Hamar, flere store samferdselsårer og omfattende hyttebygging på Sjusjøen.

Minst grått areal er det i øykommunene Utsira, Kvitsøy, Træna, Fedje og Røst, alle med mindre enn 1 km² grått areal.

Hvor grå en kommune er avgjøres kanskje først og fremst av hvor stor andel av kommunen som er å betrakte som grått areal. Regnet på denne måten er Oslo landets nest gråeste kommune.

Størst andel grått areal er det i Sola. Over 30 prosent av denne kommunen er grått areal. Nærhet til Stavanger, gjennomgående samferdselsårer og en stor flyplass bidrar til dette.

De grønneste kommunene i Norge, hvor andel grått areal er lavest, er de store kommunene i Finnmark, samt Kvænangen, Hattfjelldal og Røyrvik.

Grønnest av alle er Kautokeino.

Kart over grått areal er utarbeidet på rekordtid av Miljødirektoratet, Kartverket, SSB og NIBIO høsten 2025. Det er ikke foretatt noen ny kartlegging. Alt er basert på tilgjengelig informasjon hentet i offentlige kart og registre. Den svært raske produksjonen skyldes også et godt forarbeid i form av Grunnkart for arealanalyse.

Kartet distribueres gjennom den nasjonale geodataportalen (geonorge.no) og kan i tillegg inspiseres i nettjenester hos Miljødirektoratet og NIBIO. Det kan også legges inn i kommunale karttjenester på nett.

Kart over grå areal er ferskvare. Det skjer stadig nye utbygginger. Tall fra SSB viser at de grå arealene øker med om lag 40 km² per år. Det publiserte kartet benytter data fra 2024. Med en allerede etablert produksjonslinje kan kartet enkelt oppdateres årlig.

Det er nå opp til kommunene å ta kartet i bruk og undersøke hvordan det kan benyttes i arealplanleggingen. Målet er å begrense nedbygging av matjord og verdifull natur.